Ingen nye epost-regler

Ingen nye epost-regler

KRONIKK: Innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon er fortsatt en het potet.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet sendte den 18.oktober 2006 forslag til regler om arbeidsgiveres tilgang til ansattes epost og annen elektronisk kommunikasjon ut på høring. Høringsfristen var satt til den 17. januar 2007. Vi er nå i siste halvdel av januar 2009, og de nødvendige endringene for at Personopplysningsloven skal inneholde en riktig hjemmel for å gi forskrifter om arbeidsgivers innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon, er nettopp endelig vedtatt og sanksjonert (9. januar 2009). Odelstinget vedtok endringer i personopplysningsloven og en endring i arbeidsmiljøloven.

Det er i lovvedtaket gitt en hjemmel i personopplysningsloven til å gi forskrifter om særskilte former for behandling av personopplysninger. Det fremgår at departementet i første omgang tar sikte på å bruke hjemmelen til å gi forskrifter om arbeidsgiveres innsyn i ansattes epost.

Samtidig er det ved endring i Arbeidsmiljøloven presisert at bestemmelsene om slikt innsyn skal hjemles i Personopplysningsloven, og ikke i Arbeidsmiljøloven. Den aktuelle lovendringen som nettopp ble vedtatt har et nokså kryptisk innhold i forhold til de relevante problemstillingene.

Den vedtatte lovendringen i Personopplysningsloven lyder:

"§ 3, fjerde ledd: Kongen kan gi forskrift om særskilte former for behandling av personopplysninger, og om behandling av personopplysninger i særskilte virksomheter eller bransjer."

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endringer:

"§ 9-5 Innsyn i arbeidstakers e-post mv.: Arbeidsgivers rett til innsyn i arbeidstakers e-post mv. reguleres i forskrift gitt i medhold av personopplysningsloven § 3 fjerde ledd første punktum."

Dette innebærer at reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på dette viktige området er tatt vekk fra det normalt gode samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsmiljølovgivningens domene, og lagt til Datatilsynet.

Datatilsynet har imidlertid ikke spesielle forutsetninger for å avveie interessene mellom arbeidsgivere og arbeidstakere ut fra de normale samarbeidsrelasjonene som eksisterer i arbeidslivet.

Personvernkommisjonen har nettopp avlevert sin utredning om personvern "Individ og integritet" – NOU 2009:1. Utredningen er grundig, prinsipiell og omfattende.

Jeg vil i denne sammenheng kun nevne at utredningen også behandler utførlig problemstillingene knyttet til innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon, og har konklusjoner om dette som er helt i overensstemmelse med min kronikk i Computerworld i november 2006.

Kommisjonen sier blant annet (pkt 15.4.2):

"Plasseringen av disse reglene vil skape utfordringer i praksis. Etter kommisjonens oppfatning bør regler for innsyn i og kontroll av e-post og dokumenter legges til partenes lov; nemlig arbeidsmiljøloven, alternativt i en egen personvernlov for arbeidslivet. Det er nærliggende å tro at partene i arbeidslivet har størst kjennskap til sine særlover, og at spesielle regler i en forskrift til den allerede generelle personopplysningsloven gjør disse mindre tilgjengelige for dem reglene retter seg mot. I denne forbindelse mener kommisjonen at det også er uheldig å sammenblande arbeidsplasser, skoler og universiteter samt frivillige og tillitsvalgte i foreninger og organisasjoner. Dette gjør bestemmelsene mer uoversiktlige."

Kommisjonen er i det hele tatt grunnleggende skeptisk til den foreslåtte løsningen som er under innføring når det gjelder arbeidsgiveres innsyn i ansatts elektroniske kommunikasjon.

Lovvedtaket om plassering av bestemmelsene under Datatilsynets vinger er nå vedtatt og sanksjonert, og trer i kraft umiddelbart. Forskriften lar vente på seg, men kan vel forventes å komme relativt snart, kanskje i løpet av første halvår.

Fornyings- og Administrasjonsdepartementet har gjennom dette fått gjennomslag for en lovendring og forankring for viktige bestemmelser om innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon, mens de samme bestemmelsene og den løsningen som etableres kritiseres på et prinsipielt grunnlag av et sterkt utvalg nedsatt av det samme departementet.

Arve Føyen, Føyen advokatfirma

Les om: