It-samarbeid over grensa?

It-samarbeid over grensa?

KRONIKK: Det krever mye å omsette erfaringer fra andre land i egen nasjonal utvikling.

Rett før påske i år ble stortingsmeldingen "Ei forvaltning for demokrati og fellesskap"(St.meld. nr. 19 (2008-2009)) lagt frem av Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Meldingen slår fast at norsk forvaltning i stadig økende grad påvirkes av verden utenfor, særlig ved at regelutviklingen i EU-systemet blir norsk rett gjennom EØS-avtalen.

Forvaltningsmeldingen drøfter sider ved internasjonaliseringen over et par sider (s. 25-26), men vier liten plass til hvordan forvaltningen bør møte disse utfordringene.

Problemstillingen er imidlertid så viktig at den bør forfølges videre, ikke minst for oss som har et ansvar for ikt-utviklingen i offentlig sektor. Det er en for lengst opplest og vedtatt sannhet at ikt er grenseoverskridende i sin natur. Som stortingsmeldingen om ikt-politikk (St.meld. nr. 17 (2006-2007)) som kom fra FAD for et par år siden sier det (s. 23): "IKT-politikken kryssar både grenser og politiske fagfelt av natur. IKT-politikken er derfor eit av dei viktigaste områda for internasjonalt samarbeid og koordinering."

Gode grunner

Det er mange grunner til at vi må tenke og jobbe internasjonalt i norsk ikt-politikk:

  • Påvirkning internasjonalt regelverk har på norsk forvaltning
  • Internasjonalisering av offentlig tjenestetilbud og rettigheter
  • Behov for sammenknytning av elektroniske løsninger på tvers av landene
  • Betydningen av internasjonalt samarbeid og sammenlikning for innovasjon og utvikling

Dette er tungtveiende grunner for å styrke internasjonalt samarbeid i ikt-politikken. Samtidig ligger det et dilemma her: Hvor mye tid og ressurser evner vi å bruke og bør vi bruke internasjonalt, når vi har presserende oppgaver nasjonalt? Og ikke minst: Hva får vi igjen for det?

Min erfaring er at det krever mye å omsette erfaringer fra andre land i egen nasjonal utvikling. Les videre på neste side!