Jeg ser det når jeg tror det

Jeg ser det når jeg tror det

KRONIKK: Hva har Snåsamannen, legevitenskapen og systemutvikling til felles?

Vi sier ofte at vi først tror det når vi ser det. Ofte er det imidlertid slik at vi først ser det når vi tror det.

Snåsamannen og legevitenskapen har klare fordeler av å få oss til å tro på behandlingsmetodene deres. Professor David Wootton hevder at legevitenskapen i beste fall var ineffektiv og ofte direkte skadelig før cirka 1860. Mye på grunn av mangelfulle metoder for evaluering av effekten av behandling overlevde legevitenskapen fram til da.

Ironisk nok har dermed de samme manglene ved evalueringen av effekten av Snåsamannens behandling (healing) som har bidratt til å holde liv i legevitenskapen. Et illustrerende eksempel på vår evne til å se hendelser annerledes når vi tror at det er en sammenheng, gis i Vreeman og Carrols oppsummering av forskningen på effekten av sukker på hyperaktivitet hos barn.

Gjennom oppsummeringen av 12 kontrollerte studier konkluderer de med at barn ikke blir hyperaktive med økt sukkerinntak, og at myten om dette skyldes at foreldrene oppfatter barna som mer hyperaktive når de tror at de har fått sukkerholdige matvarer.

Smidig utvikling

Virkningen av å tro på en metode er ikke bare relevante for legevitenskapen og healing. Den kan kanskje også forklare populariteten til metoder og verktøy i systemutvikling. For å undersøke dette litt nærmere gjorde jeg nylig en studie på 50 programmerere fra et polsk outsourcingsfirma. Jeg ønsket å finne ut av om troen på smidige (agile) utviklingsmetoder medførte en for positiv tolkning av prosjektdata.

Jeg hadde i forkant kartlagt at ca. 80 prosent av programmererne trodde at smidige utviklingsmetoder ga høyere effektivitet og ca. 70 prosent at de ga mer fornøyde brukere enn ved bruk av tradisjonelle (fossefalls) utviklingsmetoder. Det var under 10 prosent som mente at smidige metoder førte til samme eller lavere effektivitet og brukerfornøydhet. Resten hadde ingen formening om forholdet.

Til bruk i undersøkelsen hadde jeg laget 10 datasett med 20 prosjekter i hver. Hvert prosjekt var beskrevet på formatet: Utviklingsmetode (smidig eller tradisjonell), Brukerfornøydhet (misfornøyd, fornøyd, svært fornøyd) og Produktivitet (funksjonspoeng per arbeidsdag). Prosjektdataene ble vist grafisk for å lette tolkningen.

Det spesielle med datasettene var at alle prosjektutfall var tilfeldig generert og at det ikke var noen systematiske sammenhenger mellom utviklingsmetode og prosjektutfall. Hver programmerer fikk ett datasett og instruksjonen: "Anta at dette [datasettet] er det eneste du vet om forholdet mellom smidige og tradisjonelle metoder i dette firmaet og at du er bedt om å tolke dataene."

Det mest interessante funnet kom da vi spurte om effekten av smidige metoder på effektivitet og brukerfornøydhet, kombinert sett. Les videre på neste side!

Les om: