Krigen om kunden

Krigen om kunden

KRONIKK: Infrastrukturkonkurransen innen elektronisk kommunikasjon blir konkurranse om mest attraktive innholdstjenestene.

Med etablering av det nye digitale bakkenettet, og med Bredbåndsalliansens kjøp av BaneTele, har konkurransen på infrastrukturmarkedet (tilbud av overføringskapasitet) økt betydelig. De etablerte aktørene investerer også betydelige beløp i oppgradering av sine nett. Som et resultat av dette florerer tilbudene, og tilbyderne overgår hverandre i subsidiering av terminaler og brukerutstyr, og med pakketilbud som er svært gunstige.

Forskjellige infrastrukturer har riktignok til dels nokså forskjellige egenskaper, slik at de ikke er fullverdige konkurrenter på alle områder. På grunn av bedret komprimeringsteknologi og økt båndbredde, kan nettene imidlertid i stadig større grad levere samme innhold til sluttbrukere. Det fører igjen til at prisen på aksess og overføringskapasitet går ned, og at infrastruktureiernes ARPU (average revenue per user) relatert til selve infrastrukturtjenestene går ned.

Må tilby mer

Infrastrukturinvesteringer er investeringer med en langsiktig horisont. ROI (return on investment) vil normalt måtte regnes hjem med et ti til femten-års perspektiv. Når infrastrukturkonkurransen øker og brukerne lett kan skifte over til et tilsvarende tilbud hos en annen leverandør, blir usikkerheten for lønnsomhet ved investeringen større, og det blir svært viktig å differensiere seg ved å tilby mer enn bare infrastrukturtilknytning.

Som et resultat av dette ser vi et stadig økt fokus fra infrastruktureiere på innholdstjenester. Det blir viktig å skaffe til veie et attraktivt innhold som brukerne er villige til å betale for i tillegg til betaling for selve tilgangen til infrastrukturtjenestene. Vi ser at infrastrukturleverandører engasjerer seg stadig mer i kjøp av (eksklusivt) innhold som kan generere inntekter i tillegg til selve tilkoblingsavgiften.

Rettighetene til attraktivt innhold får en økt verdi, og eierne av rettighetene til attraktivt innhold får en økt forhandlingsstyrke overfor infrastruktureiere og innholdsaggregatorer.

En TV2-kunde kan få sine TV2-programmer via vanlig tv-kanal distribuert enten på Viasat (fra helt nylig!) eller Canal Digital, via et kabelnett, eller via bredbånd, eller på internett via TV2 Sumo, som en del av ordinært tv-program eller som "program on demand" for de tv-programmene som er tilgjengelige for dette.

Når samme innhold er i ferd med å bli tilgjengelig på tvers av distribusjonsplattformer, blir det viktig for innholdsleverandører å vite hvor deres brukere henter innholdet. Innholdsleverandørene presser derfor i økende grad på for å få direkte tilgang til sluttbrukerne for å få dem som "sine kunder". De har opphavsrettslovgivningen på sin side.

Inntekt og eierskap

Det foregår i dag en betydelig dragkamp mellom innholdsleverandører og infrastrukturleverandører om inntektsstrømmer og om eierskap til kunder. Aktørene posisjonerer seg for den endelige slukkingen av det analoge bakkenettet for tv-distribusjon, og med etablering av en ny aktør som gatekeeper i det digitale bakkenettet. Forpostfektningene er i gang overfor Post og Teletilsynet om hvorledes kapasitet skal fordeles mellom Riks TV og en ny aktør.

Noen tv-selskaper drømmer om en situasjon der de selv skal håndtere kundene sine på "nøytrale nett", der tv-selskapet blir en betal tv-operatør med kunder både på internett, mobile plattformer, fiberbaserte ip-nett, kabelnett og det digitale bakkenettet. De kommer til å møte noen utfordringer.

Eierskap til kundene er ekstremt viktig for infrastrukturleverandørene, og de kommer ikke til å gi seg uten sverdslag. En strategi vil være at de gjennom oppkjøp eller allianser skaffer seg kontroll med leverandører av viktig innhold. Derfor er Telenor en aktuell byder på Canal +, som er til salgs.

Dele risiko og inntekter

Vi kommer til å se mange eksempler i tiden som kommer på et bikkjeslagsmål mellom distributører og innholdsleverandører om fordeling av sluttbrukernes betaling for innholdet.

Det blir viktig å finne forretningsmodeller som fungerer, og at verken innholdsleverandører eller infrastruktureiere må bli for grådige. Antakelig vil de beste modellene innebære at innholdsleverandør og infrastruktureier deler både risiko og inntektene som genereres.

Begge har da en interesse i å øke ARPU også for infrastrukturleverandøren. Det er bedre og mer fruktbart å gjøre kaken større (få deg og meg til å betale mer per måned for attraktiv tilkobling med kvalitets innhold), enn å sloss om andelen av en statisk kake.

Arve Føyen

Les om: