Krisepakke for fremtiden

Krisepakke for fremtiden

KRONIKK: IKT-Norge er bekymret for at regjeringen vil komme med en krisepakke som er tilpasset kun den tradisjonelle industrien.

Statsministeren og næringsministeren farter nå fra den ene truede industribedriften til den andre, iført vernehjelm. Selvsagt er det viktig å møte næringslivet i slike tider, men regjeringen - med unntak av statsråd Heidi Grande Røys - ser ut til helt å ha glemt at ikt-næringen er Norges tredje største næring målt i omsetning, og er næringen med høyest verdiskaping.

Når regjeringen innkalte næringslivet til kriseråd var kunnskapsindustrien ikke invitert, bare de tradisjonelle industriaktørene. Ikt er heller ikke en prioritert disiplin i Innovasjonsmeldingen som nylig ble lansert. Det viser at regjeringen tror at Norge fortsatt befinner seg i industrisamfunnet og ikke i kunnskapssamfunnet.

Konstruerer regjeringen nå en feilinnrettet krisepakke for næringslivet, blir det som å fyre i ovnen med tusenlapper. Det varmer, men det er ekstremt dyrt. Å holde kunstig liv i bedrifter som lenge har hatt et for høyt kostnadsnivå, vil kun gi en kortsiktig effekt.

IKT-Norge mener at regjeringen nå må være minst like opptatt av de arbeidsplassene vi ikke skaper, som dem vi står i fare for å tape. Vi trenger flere konkurransedyktige kunnskapsbedrifter og mer forskning. Finland var på konkursens rand på 70-tallet. Veien ut av krisen var en massiv satsing på forskning og utvikling (FoU). Hadde staten understøttet Nokia, som den gang produserte dopapir og gummistøvler med store tap, hadde vi neppe hatt det Nokia vi kjenner i dag.

Derfor bør en massiv opptrapping av FoU bør være en del av krisepakken.

Nå skal vi ikke felle dom over krisepakken før den kommer og IKT-Norge har selvsagt på eget initiativ spilt inn de sakene vi mener kan gi et nytt løft. Og vi har blitt hørt, men først måtte vi lage et helsikes rabalder. På kort sikt er mangelen på arbeidskapital den største trusselen mot it-næringen. Bankene har fått sin krisepakke, men bankvesenet fungerer fortsatt ikke, fordi bankene er mest opptatt av å sikre seg selv, fremfor å låne ut penger til bedrifter. Vekstbedrifter trenger arbeidskapital og får de ikke det vil mange gode bedrifter kunne gå konkurs på grunn av kortsiktig mangel på kapital.

Staten bør derfor gi næringslivet bedre likviditet ved å åpne for 90 dagers betalingsutsettelse på 6. termin 2008 samt 1. og 2. termin 2009 for arbeidsgiveravgift. Er man ikke redd for provenysenkende tiltak bør arbeidsgiveravgift sløyfes for alle bedrifter i 6. termin i inneværende år og første termin 09. Regjeringen bruker redusert arbeidsgiveravgift som et aktivt virkemiddel i Nord-Norge, og virker skattelette for bedrifter der, må det også virke i hele landet. For it-bedrifter er det også viktig for likviditeten at det offentlige betaler regningene sine innen 30 dager. Mange offentlige virksomheter betaler først sine regninger etter flere måneder, blant annet understøttet av Statens Standardavatle for it-anskaffelser. Med lite kontanter kan en slik forhaling få selv solide bedrifter til å vakle.

Vi er redd for at krisepakken som skal komme på nyåret, allerede er i ferd med å formes som en valgkamppakke. LO er Arbeiderpartiets viktigste sponsor og premissgiver, og deres medlemsgrunnlag er sterkest i tradisjonell industri. EU lanserte 26.11 sin "recovery plan" og kjører frem europeisk it-industri som en av nøkkelfaktorene for vekst ut av krisen.

IKT-Norge håper nå at den norske regjeringen tar etter EU når krisepakken mot næringslivet skal lanseres. IKT-Norge har spilt inn flere tiltak for å få fart på økonomien, redde arbeidsplasser og ikke minst skape nye arbeidsplasser både på kort og lang sikt. Det høres kanskje flåsete ut å si at vi representerer Norges viktigste næring, men i disse tider mener vi faktisk at vi kan bidra til å forkorte krisen. I storm er det som kjent noen som bygger ly, mens andre bygger vindmøller.

Per Morten Hoff, IKT-Norge

Les om: