Lønner det seg å følge it-moten?

Lønner det seg å følge it-moten?

KRONIKK: Moter kommer og går. Så også innen it-bransjen.

De som har vært i bransjen en stund har opplevd tider da de fleste pratet om Total Quality Management (TQM), Business Process Reengineering (BPR), Common Object Request Broker Archtecture (CORBA), Rational’s Unified Process (RUP), Application Service Provider (ASP) og Knowledge Management (KM).

Ingen av disse innovasjonene kom på moten eller gikk av moten som følge av en grundig evaluering av i hvilken grad de var lønnsomme å følge.

Cloud computing

For tiden er det andre innovasjoner som er på moten, for eksempel Cloud Computing, smidig utvikling, Scrum, grønn it, Service Oriented Architecture (SOA) og Web 2.0.

Gartner har forklart denne stadige utskiftingen som en konsekvens av at forventingene til innovasjonene fort overstiger faktisk nytte ved at de blir hypet.

Mange vil derfor bli skuffet og desillusjonert, noe som skaper rom for nye moter. Moteteori fra andre områder peker på at enhver mote bærer i seg sin egen undergang. En viktig funksjon med mote er den skiller de som følger den ut fra de tradisjonelle og umoderne.

Den dagen de fleste følger moten mister den denne funksjonen og man trenger dermed nye moter. Ofte vil vi derfor ha at jo mer hypet og jo flere tilhengere en mote får, jo mindre sannsynlig er det at den vil fortsette å være en mote.

Det er helt klart uheldige sider ved en mote-preget bransje. Endringer er ikke en konsekvens av kunnskap om hvilke tiltak som er mest lønnsomme, men mer ut fra hva som er moten.

Tre strategier

Det finnes minst tre måter å forholde seg til it-motene på:

1) Følge dem og gjøre substansielle endringer i egen organisasjon, 2) Si at man følger dem, uten egentlig å gjøre det, 3) Ikke følge dem, men iverksette andre tiltak.

Strategi 3 omfatter også å gjøre de samme endringene som de som følger it-moten, men da først etter at moteperioden er over.

Effektene av disse strategiene på omdømme, lønn til adminstrerende direktør og finansiell ytelse ble analysert av Ping Wang i studien "Chasing the hottest IT: Effects of information technology fashion on organizations" (MIS Quarterly, 2010).

Studien startet med at en del it-baserte innovasjoner, og når de var mest på moten, ble identifisert: ASP (motehøydepunkt i 2000), BPR (1993-1994), CRM (1997-2001), Datavarehus (1995-1997), E-commerce (1999-2000), ERP (1997-1999), Gruppevare (1994-1996), og KM (1998-2002).

Firmaene som valgte å følge i it-motene (Strategi 1) opplevde på kort sikt (ett år) et bedret omdømme og en over gjennomsnittet økning i lønn til administrerende direktør. Effekten på økonomisk ytelse var på kort sikt negativ, men på lang sikt positiv.

For innovasjonene ASP, datavarehus, gruppevare og e-commerce kom den positive effekten etter tre år, og for BPR, CRM, ERP og KM etter fire år.

Firmaene som valgte å si at de fulgte it-moten, men der det ikke var noe budsjett for faktisk gjennomføring (Strategi 2), hadde på kort sikt et bedret omdømme og en høyere økning i lønn til administrerende direktør. Det var i dette tilfelle ingen effekt på økonomisk ytelse verken på kort eller lang sikt.

Firmaene som valgte å innføre innovasjoner som ikke var på moten (Strategi 3) hadde ingen endring i omdømme og ingen høyere økning i lønn til administrerende direktør. Effekten på økonomisk ytelse var omtrent som for de som fulgte it-motene, med negativ effekt på kort sikt og positiv på lang sikt.