Lønner det seg med mer utdannelse?

Lønner det seg med mer utdannelse?

I disse dager er det mange som må avgjøre om de skal starte på en kort eller lang utdannelse, om de skal etterutdanne seg eller om de skal utdanne seg i det hele tatt. Et relevant spørsmål i den anledning er om det lønner seg med utdannelse?

Det er liten tvil om at lønnsnivå øker med lengden på utdannelse. Barth og Røed oppsummerte i 1999 (The Return to Human Capital) studier som viste at ett års ekstra utdannelse i Norge i gjennomsnitt gir ca. fem prosent økt lønn. Norge er for øvrig blant de land der økt utdannelse gir minst økonomisk uttelling. Snittet i OECD-landene er ca. ti prosent økt lønn per ekstra års utdannelse.

Økt lønn med økt utdannelse er ikke nok til å si at det lønner seg med utdannelse. Lønnsforskjellen kan i stedet være forårsaket av at de flinkeste, som uansett ville fått mer lønn, tar lengre utdannelse. I så fall er utdannelse kun en svært dyr silingsmekanisme som gjør det lettere for arbeidsgivere å ansette flinke folk. En arbeidsgiver ønsker å ansette de som er disiplinerte og er flinke til å lære nye ting. En som har en mastergrad er i gjennomsnitt bedre på dette enn en som har en bachelorgrad eller en som ikke har høyere utdannelse i det hele tatt. For å få et bedre svar på spørsmålet om utdannelse lønner seg, så må vi justere for lønnseffekten som følge av ulikhet i evner.

En rapport fra 2013, "Return to skills around the world: Evidence from PIAAC", omfatter 22 OECD-land og forsøker å besvare dette. For å måle evner ble praktiske og teoretiske tester innen tallforståelse, språk og problemløsning brukt. Undersøkelsen fant blant annet at ett standardavvik økning (tilsvarer omtrent en forbedring fra en 3-er til en 5-er på eksamen) i tallforståelse ga 18 prosent høyere lønn. Tilsvarende for Norge var at ett standardavvik økning ga 13 prosent høyere lønn. Effekten av økte evner på lønn var størst i land som USA, Irland og Tyskland, og lavest i Norge, Tsjekkia og Sverige. Lønnseffekten av bedre evner var svakest på aldersgruppene under 35 år, på arbeidstagere i offentlig sektor, deltidsarbeidende, og i land med sterk fagforening. Det var ingen forskjell mellom menn og kvinner i effekt av økte evner på lønnsnivå.

Tilbake til spørsmålet om det lønner seg med utdannelse. Undersøkelsen fant at selv etter å ha justert for forskjeller i evner så ga utdannelse uttelling i form av høyere lønn. For Norges del ble denne beregnet til at ett års ekstra utdannelse ga ca. fire prosent høyere lønn. For alle OECD-landende under ett ga ett års ekstra utdannelse ca. seks prosent høyere lønn. Ikke kjempestor effekt, men heller ikke helt ubetydelig.

For å beregne om det lønner seg med mer utdannelse må man i tillegg ta med forsinkelsen i inntekt, det vil si færre inntektsgivende år. Kirkebøen ved Statistisk Sentralbyrå gjorde beregninger i 2010 som blant annet viste at ansatte med høyere grad (master) innen matematiske og naturvitenskaplige fag hadde kun fire prosent høyere livsløpsinntekt enn de med lavere grad (bachelor). Forskjellen var på 14 prosent mellom sivilingeniør, der opptakskravene er svært høye, og ingeniør. Justert for forskjeller i evner, er det trolig flere lengre utdannelser som ikke lønner seg rent økonomisk.

PIAAC fra 2013 rapporterer mange interessante funn. Snittet på evner innen tallforståelse, språkforståelse og problemløsning for norske voksne er av de aller høyeste på de ulike testene og vesentlig høyere enn snittet til arbeidstagere i for eksempel Tyskland, Frankrike, England, Korea, Polen, Spania og USA. Det er kun fire OECD-land som gjør det signifikant bedre enn gjennomsnittet på alle tre evnetestene. Norge er ett av dem. De andre er Finland, Nederland, og Sverige.

Undersøkelsen, som omfatter representative utvalg av befolkningen i alderen 16-65 år, setter norsk kunnskapsnivå i et mye bedre lys enn hva PISA og andre skolemålinger gir inntrykk av. Enten så er norsk arbeidsliv svært bra på å utvikle arbeidstagere som i utgangspunktet ligger etter internasjonalt sett, eller så er (eller i det minste var) kanskje ikke norsk skole så ille likevel. En bekymringsfull utvikling er forøvrig at Norge skårer kun middels bra for aldersgruppen 16-24. Feilslåtte læreplaner kan forklare noe av dette og det er å håpe at Kunnskapsløftet og Kvalitetsreformer holder hva navnene lover.

Rapporten viser også at norske menn gjør det systematisk bedre enn norske kvinner på evnetestene, særlig på tallforståelse. Denne effekten gjelder også yngre arbeidstagere. Jenter har lenge gjort det bedre enn gutter på skolen og det ser dermed ut til at menn utvikler sine evner bedre enn kvinner i det norske arbeidslivet!

Spørsmålet om i hvilken grad økt utdannelsesnivå lønner seg samfunnsmessig synes å være vanskelig å besvare. Land som lykkes godt økonomisk har stort sett befolkning med høyere utdannelsesnivå, men hva som er årsak og hva som er virkning er vanskelig å avgjøre. I en oppsummering av Psacharopoulos og Patrinos, "Returns to investments in education: further update", hevdes det at kunnskapen om samfunnseffekter er svært sprikende og vanskelig å konkludere ut fra. Kanskje variasjonen i resultater faktisk gjenspeiler de faktiske forhold rimelig bra. Noen typer av økt utdannelse gir god nasjonal effekt, men ikke alltid. Å vite hvilke sammenhenger dette gjelder og når "nok er nok" med henblikk på utdannelse synes å være vanskelig.

Den tredje formen for lønnsomhet til utdannelse er den som har med personlig utvikling å gjøre. Mange studier viser at høyere utdannelse er korrelert med økt fornøydhet, se for eksempel Hellevik’s "Economy, values and happiness in Norway". Kanskje enda mer viktig, Cheung og Chan, "The relationship of competitiveness motive on people's happiness through education" finner at land som bruker mye penger på utdannelse har en mer lykkelig befolkning.

Magne Jørgensen, Simula Research

Les om: