Med rett til å drepe glede

Med rett til å drepe glede

KRONIKK: Difi peker hvert år ut vinnerne blant de offentlige nettstedene. Det kan drepe gleden blant taperne.

Når vi i år feirer tiårsjubileum for arbeidet med vurdering og rangering av offentlige nettsteder, kan det være på sin plass å løfte blikket. Gjør vi de riktige grepene for å stimulere til god nettutvikling i det offentlige? Fanger vi opp det som betyr noe?

Det som står klart for meg, er den sterke gjennomslagskraften i Difis kriteriesett for vurdering av nettsteder. I dag, to uker etter årets rangering og kåring, strømmer fortsatt lokalnyhetene inn over meg fra Difis medieovervåkningstjeneste. "Stjernedryss i Forsand", "Risør får tre stjerner" og "Nest best på nett i Vesterålen!" er tre av flere hundre eksempler på saker som har blitt skrevet i etterkant av rangeringen. Et annet eksempel kommer fra midtre Buskerud, hvor vi kan lese i Bygdeposten 10. desember at Sigdal kommune havner tredje sist av de kommunale nettstedene i årets kåring. Ordfører Kari Ask er ikke fornøyd, og lover forbedringer – et av mange eksempler på at vurderingene har politisk oppmerksomhet i kommune-Norge.

Webredaktør Eivind Lund beskrev Kvalitet på netts skyggeside i sitt avslutningsinnlegg på årets Kvalitet på nett-konferanse. Mange webredaktører avslutter et intenst arbeidsår, der de har de gjort alt de kan for å lage skikkelig brukervennlige og tilgjengelige nettsteder med en litt svak trestjernersdom fra Difi. Lund er likevel ikke imot at Difi måler nettkvalitet. Ifølge ham gjør vi dette bra. Det er når vi ikke måler nettkvalitet at vi gjør det dårlig, forstått på den måten at kriteriesettet er for rigid og ikke lykkes med å fange opp viktige kvalitetsaspekter ved offentlige nettsider.

Når et kriteriesett mer eller mindre direkte påvirker hvordan offentlige nettsteder blir utformet, må vi lytte godt til kritiske røster. Kriteriene skal ikke leve sitt eget liv, men et liv i samarbeid med webredaktører og brukere.

Men også under årets konferanse mener jeg at vi erkjente problematikken, ved å ha et faglig program som la vekt på områder som ikke så lett lar seg måle objektivt og nedfelle i et kriteriesett. Eksempler er språk, innholdsstrategi og brukertesting.

Fram til nå har vi operert med ett kriteriesett. Hensikten med dette har vært å etablere et grunnleggende nivå for alle offentlige nettsteder. Med tanke på ressurser har dette vært en særdeles kostnadseffektiv måte å drive målinger på. Når kriteriesettet nå er blitt såpass kjent, og skaper så mange fruktbare diskusjoner om kvalitet på nett, er det antakelig på tide å videreutvikle kriteriesettet og eventuelt supplere med nye virkemiddel. Bør dagens kvalitetsvurdering gjennomføres hvert år? Skal kategoriene være de samme som før? Hvor mange kriterier skal vi ha? Hva er gode og målbare kvalitetskriterier?

Den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven setter også strengere krav til universell utforming av nettsteder. Vi vil se på kriteriesettet til Kvalitet på nett i lys av alt dette, og ønsker blant annet å se nærmere på bruk av automatiske målinger for tilgjengelighet. Får vi frigjort tid på områder som kan måles automatisk, kan vi gå mer i dybden på områder der vi er for overfladiske i dag.

Kvalitet på nett skal spre engasjement og interesse for å utvikle offentlige nettsteder. Klarer vi å videreutvikle vurderingene, slik at kriteriene ikke blir en gledesdreper eller en tvangstrøye? Det må vi klare, i samarbeid med landets webredaktører.

God og velfortjent jul til dere, måtte vi inspirere hverandre til nye høyder og stjernedryss i 2012!

Hans Christian Holte, Difi

Les om: