Nettaviser og epost er viktigst

Nettaviser og epost er viktigst

KRONIKK: I løpet av noen år har det skjedd ganske store vaneendringer.

Statistisk Sentralbyrå har nettopp gitt ut sitt årlige mediebarometer, en rapport som går igjennom nordmenns medievaner, sammenligner med tidligere år og ser på forskjeller mellom ulike aldergrupper. I løpet av noen år har det skjedd ganske store endringer.

Den viktigste trenden er at en allerede veldig høy bruk av internett i Norge øker ytterligere, både antall som er på nettet hver dag og tiden vi bruker daglig på nett. Samtidig går tiden vi bruker på papiraviser fortsatt ned.

Sosiale medier vokser raskest

I 2005 brukte folk 44 minutter på internett en gjennomsnittsdag. I 2010 hadde dette økt til 85 minutter. Det er bare TV vi bruker mer tid på, 152 minutter. Det er omtrent det samme som i 2005 og høyere enn på 90-tallet. Avislesing går ned. Vi brukte 23 minutter daglig på aviser i 2010. I 2005 brukte vi 29 minutter, mens vi i 1995 brukte hele 40 minutter.

Graver man litt dypere i medievanene er det flere interessante funn. Man kan for eksempel lese om hva vi bruker tiden på nettet til. Det er fortsatt epost og nyheter som er viktigst, over 60 prosent bruker internett til nyheter eller epost en gjennomsnittsdag. Slik har det vært i mange år. Men det er sosiale medier som vokser raskest. 47 prosent bruker sosiale medier daglig, mot 26 prosent for bare to år siden. I aldergruppen 16-24 år bruker 83 prosent sosiale medier, et helt utrolig høyt tall. Men også blant de eldre øker bruken av sosiale medier, hele 15 prosent av de over 67 år er brukere en gjennomsnittsdag, en dobling fra i fjor.

TV

Også de nye tallene for TV-bruk er interessante. For selv om tallene for total TV-titting er høye, åtte av ti ser TV hver dag, og ganske stabile, har det skjedd en ganske stor endring i hva slags programmer vi ser og hvilke kanaler vi ser på. Mest oppsiktsvekkende synes jeg det er at oppslutningen om NRK-kanalene samlet i aldergruppen 16-24 år bare er 16 prosent. TV2 har 29 prosent oppslutning i denne grunnen. Faktisk er NRK-kanalenes samlede oppslutning i denne aldersgruppen også lavere enn TV Norge, TV3 og "andre kanaler". I aldersgruppen 25-44 år er oppslutningen også lav, den er på 35 prosent, godt under TV2. Til gjengjeld har NRK 79 prosent av befolkningen over 67 år med seg. Det er ikke helt enkelt å forklare hvorfor vi skal ha TV-lisens når man ser disse tallene.

Det er også interessant å se hvordan nyhetenes sterke posisjon i mediebildet fortsatt er der, men delvis er flyttet til nettet. I 2010 så 55 prosent på nyheter på TV en gjennomsnittsdag, mens i 1991 så 72 prosent på nyheter på TV. Radio er populært når det gjelder nyheter, 57 prosent hørte nyheter på radio en gjennomsnittsdag, og radionyheter har holdt stillingen siden 90-tallet. Vinneren er nettet. 66 prosent av oss leser nyheter på internett en gjennomsnittsdag.

Ingen døgnflue

De siste par årene er det også stilt spørsmål i denne undersøkelsen om bruk av internett på mobilen. 13 prosent svarer nå at de bruker internett på mobilen, opp fra fem prosent for et par år siden. Jeg tipper dette tallet vil øke ganske eksplosivt i året som kommer. Også her er nyheter og sosiale medier viktig. Og man trenger ikke være noen stor spåmann for å tippe at dette vil spise enda kraftigere av lesertallene til papiravisene.

Vi kan trygt slå fast at internett er kommet for å bli. Og ikke bare det, de som måtte ha trodd at veksten i nettbruk har flatet ut og at fallet i papiravislesing har stoppet, tar feil. Fremtiden blir i enda større grad nettbasert og digital. Vi har mye spennende foran oss når det gjelder innovasjon på medieområdet.

Les om: