Personsvern anno 2013

Personsvern anno 2013

KRONIKK: Alt for binær lovgivning kan kvele forskning av samfunnsnyttig karakter, skriver Morten Thorkildsen.

EU er i ferd med å starte opp en ambisiøs reise for å bringe lover og regler for personvern og konfidensialitet til et nivå som passer med det 21. århundrets digitale økonomi.

Også i Norge er personvern en viktig sak, og debatten her er ganske lik den vi ser i andre land i Europa.

Eksisterende lovgivning for personvern er datert tilbake til tider da man kunne telle antallet nettsteder på noen få hender og da elektronisk samhandling var lite utbredt.

Dagens data, inkludert privat informasjon om mennesker, driver frem noen av de mest innovative fremskritt innen teknologi og vitenskap. Dette har vi gleden av daglig, for eksempel når vi kobler oss med gamle venner på sosiale medier, når vi bruker søkemotorer gratis, eller når vi bruker GPS og kart-apps på mobilen for å finne beste vei fra A til B.

Dette er noen av de mest synlige eksemplene, og "dealen" er at vi som regel tillater ulike nettsteder og mobile app-er å bruke data om oss anonymisert, for i retur å få gratis eller lav-kost tjenester.

Men data blir også brukt på måter som ikke er umiddelbart merkbare eller synlige. Det å analysere enorme mengder med data, inkludert personlig informasjon, kan hjelpe forskere med å løse utfordringer vi har innen både miljø og helse.

Innen miljø kan vi få oversikt over trafikkmønstre. Forskere har nettopp startet prosjekter der man analyserer kjøremønstre til folk i store byer som Istanbul, ved å samle inn posisjoneringsinformasjon fra millioner av mobiltelefoner. Dette gjør byene i stand til å forstå trafikkmønstre og styre samferdsel bedre, redusere køer og CO2-utslipp fra biler.

Innen helseområdet lanserte "Alzheimer’s Association" i USA nylig et pionerprosjekt innen Big Data, der forskere vil få tak i de mest personlige av alle tenkelige data, nemlig genomdata, det vil si menneskets samlede forråd av nedarvede DNA-sekvenser. Dette vil være datainnsamling fra den største gruppen av individer noen gang som lider av en enkelt sykdom. Ved å se på dataene kollektivt og anonymisert vil forskere prøve å akselerere utviklingen av ny behandling for denne alvorlige sykdommen.

Verden trenger løsninger for disse og andre problemer. Dermed er det ikke noe enkelt svar på hvor man skal sette begrensninger for bruk av data.

Den politiske debatten som pågår omkring den nye europeiske "Data Protection Law" kan fort overforenkle hva som løselig har blitt definert som Big Data. De nåværende formuleringene har, forståelig nok, først og fremst fokus på å beskytte mot ukontrollert bruk av data fra sosiale nettverk og data fra annonsedrevne søkemotorer.

Lovgivere har all rett og mange gode grunner til å forsvare interessene til forbrukere på nettet. Men debatten er for binær mellom virksomheter på den ene siden og personvern til fordel for forbrukere på den andre.

Risikoen er at for binær lovgivning kan kvele forskning av samfunnsnyttig karakter, som beskrevet ovenfor.

Virksomheter og forskningsinstitusjoner må overbevise personvernforkjempere og politikere om at de fortjener tillit til å forvalte data om forbrukere. Dette kan de gjøre ved å praktisere "personvern by design" - en systematisk tilnærming i måten man tenker på, der man proaktivt og forsvarlig håndterer bruk av data. Handelen og tjenesteindustrien bør bygge verktøy for personvern inn i sine tjenester helt fra begynnelsen, isteden for å "fikse" dette etterhvert.

Det ville gjøre forbrukeren i stand til å ta informerte beslutninger om å dele informasjon. Noen selskaper gjør dette allerede, men andre må følge etter.

Enten om det er å bli enig om å la sin genom-rekkefølge bli analysert, eller dele data om når på dagen de brukte sin vaskemaskin, så vil folk flest være villige til å bidra med sine data hvis de (1) har tillit til forsvarlig datahåndtering, og (2) kan svare på hvilket viktige problem disse dataene kan være med på å løse.

Det å skape et nytt juridisk rammeverk som beskytter den økende flyten av persondata uten å kvele de digitale tjenestene som virkelig trenger disse dataene, er en stor oppgave å få på plass. Hvis myndighetene i europeiske land blir enige om et slikt felles rammeverk har de en historisk mulighet til å skape en bærekraftig fremtid der vi kan høste av digitale fremskritt som samfunnet vil være avhengig av.

Morten Thorkildsen, DND

Les om: