Priming gir dårlige beslutninger

Tror du at du ville oppføre deg mer uhøflig i en situasjon der du rett før har blir bedt om å konstruere setninger bestående av uhøflige ord? Eller at du ville gå langsommere dersom du rett før har konstruert setninger om det å være gammel?

I en kjent studie av Bargh, Chen og Burrows ved New York University fant de at dette var tilfelle. De som hadde skrevet uhøflige ord avbrøt samtaler mye tidligere og oftere enn de andre, og de som hadde skrevet om å være gammel gikk mer enn 10 prosent langsommere ut av rommet. Lignende funn har blitt gjort av mange forskere, og effekten har fått navnet priming.

Priming tilsier at aktivering av kunnskap i en situasjon gjør det mer sannsynlig at denne eller relatert kunnskap brukes i neste situasjon, selv der situasjonene er helt urelaterte. Priming er på den ene siden sunn fornuft. Det er for eksempel ikke vanskelig å akseptere at man lettere kommer på bilnavn som starter med bokstaven P dersom man rett før har lest en artikkel om Porsche. Det er på den annen side ikke like lett å forstå at aktivert kunnskap om det å være gammel fører til at man går langsommere.

Priming-studie

Nylig gjorde jeg en studie for å se om priming også kan brukes til å forklare systemutvikleres valg av estimeringsstrategi. For å studere dette laget jeg en estimeringsoppgave der det var mulig å estimere et utviklingsprosjekt ved å bruke data om det prosjektet som lignet mest på det nye prosjektet (analogibasert strategi), eller å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig produktivitet for prosjekter av samme type (gjennomsnittbasert strategi).

En systemutvikler kunne også velge å kombinere disse to strategiene. De historiske dataene var slik at de som brukte analogibasert strategi, eller kombinerte analogi og gjennomsnittsbasert strategi, ville ha lavere estimater enn de som brukte en ren gjennomsnittsbasert strategi.

I studien deltok mer enn 100 systemutviklere. Først løste den ene halvparten analogioppgaver (som "Hvilket tettsted er nærmest Geilo i antall innbyggere?") og den andre halvparten gjennomsnittsoppgaver (som " Hva er gjennomsnittlig høyde på norske 18-åringer?").

Rett etter dette estimerte de det samme prosjektet på bakgrunn av samme informasjon. Resultatet var at de som hadde løst analogioppgaver i snitt hadde 20 prosent lavere estimater enn de som hadde løst gjennomsnittsoppgaver!

Ubevisste valg

Dette tilsier at valg av estimeringsstrategi kan være sterkt påvirket av urelaterte oppgaver løst rett før. I denne studien, som ofte i realistiske situasjoner, var det ikke mulig å avgjøre på forhånd hva som ville være den beste strategien. Det interessante var dermed ikke hvem som hadde det mest nøyaktige estimatet, men at valget av estimeringsstrategi kan være påvirket av mange irrelevante faktorer og at valget ofte gjøres ubevisst. Jeg har spurt en del av dem som deltok i studien i etterkant, og ingen av dem opplevde at oppgavene de gjorde i forkant påvirket dem.

Resultatene viser etter min mening at dersom valg av beslutningsstrategi er viktig, bør man være varsom med å overlate dette valget til ubevisste prosesser og magefølelse. I stedet bør man innhente informasjon som muliggjør en analyse av hvilken av strategiene som historisk sett har vist seg å gi de beste resultatene.

Viktigheten av dette støttes av flere studier som viser at vi ofte bruker en analogibasert strategi i situasjoner der det finnes mye data som tilsier at bruk av en gjennomsnittsbasert strategi vil gi bedre beslutninger.

Magne Jørgensen, Simula research center