Illustrasjon: iStock

INVESTERING: Norge kan vinne mesterskapet i digitalisering, men det skjer ikke uten at vi tar noen valg og investerer i kunnskap, skriver kronikkforfatter. Illustrasjon: iStock

Programmér eller bli programmert

HVA ANDRE MENER: "Alle" vil ha koding inn i skolen. Det kan være skummelt. For når alle er enige, skjer det ofte ingenting.

De siste årene koding vært et hett tema og vi har sett flere gode tiltak, som for eksempel etableringen av organisasjonen "Lær kidsa koding" og deres initiativ "Kodetimen".

Politiske beslutningstakerne følger også med i timen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har gitt ungdomsskoleelever på 146 skoler over hele landet tilbud om koding som valgfag. Og under Abelia Open i august erklærte Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre at om han ble statsminister, skulle koding inn som obligatorisk fag i skolen.

Hvorfor "alle" er opptatt av koding, har en enkel forklaring. Teknologikompetanse muliggjør innovasjon og omstilling. For å leve av kunnskap må vi ha en høyt utdannet befolkning med relevant fagkompetanse. Ikt-fag er spesielt viktig fordi teknologi muliggjør nødvendig innovasjon og fornying på alle samfunnsområder. Vår evne til å utnytte ikt avgjør om vi får til omstilling, nye tjenester og utvikling av nye fremtidsrettede næringer.

Abelias omstillingsbarometer viser nordmenn er verdensledende på grunnkompetanse innen teknologi. Vår kyndighet som privatpersoner står i kontrast til teknologibruk i næringslivet og særlig i offentlig sektor, der Norge faller på målinger som sammenligner oss med andre land.

En av årsakene er manglende tilgang på spisskompetanse.

En av årsakene er manglende tilgang på spisskompetanse. Over lang tid har Norge utdannet for få teknologer generelt og ikt-spesialister spesielt. OECD har advart og nasjonale undersøkelser viser at vi styrer mot alvorlig underdekning, og likevel: Det har skjedd lite.

Dette er bakgrunnen for et felles initiativ om satsing på digital kompetanse som Tekna, Nito, Ikt-Norge og Abelia nylig tok. Det er både behov for økt forståelse av it i alle deler av samfunnet og alle fag, og for flere nyutdannede med digital spisskompetanse.

Slik man kan lære seg flere språk, kan man lære seg forskjellige typer programmering. Og akkurat som ikke alle som velger gym skal bli toppidrettsutøver, skal ikke alle som lærer koding bli programmerere. Men digitale basisferdigheter er nødvendige.

"Samfunns- og teknologiutviklingen virker inn på alle fag, og digital kompetanse må komme til uttrykk i alle skolefagene", skriver Ludvigsen-utvalget i sin rapport fra 2015. De skriver videre at digital kompetanse er en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning, og for å delta i arbeids- og samfunnsliv. Fire kompetanseområder blir trukket frem som kjernen i fremtidens skole: fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape. I sum: Ut med pugging, inn med problemløsning.

Koding i skolen gir muligheter for nettopp dette. Programmeringen utfordrer elevene med ulike problemstillinger som krever at elevene kombinerer kreativitet og kritisk tenkning.

Et eksempel til etterfølgelse er Estland, som har koding fra første klasse på barneskolen. Estland har også et fulldigitalisert statsapparat. Sammenhengen er åpenbar. De har tatt noen valg.

Skal koding inn i grunnskolen, må de som underviser også ha opplæring og undervisning i koding. Dermed må ikt og pedagogisk bruk av programmering og læringsteknologi bli obligatorisk i lærerutdanningen, og etter- og videreutdanning av lærere.

Den brede enigheten om koding er bra, men det blir ikke debatt.

Den brede enigheten om koding er bra, men det blir ikke debatt, kamp om ressurser og det går ikke politisk prestisje i noe alle er enige om. En konsekvens av enighet kan være at saker ikke får oppmerksomhet. Norges digitale fremtid er for viktig for dét. I tillegg til digitale pådrivere i politikken, trenger vi kanskje også noen motstandere som kan overbevises med gode argumenter og stemmes ned. Så frem med fjærpennene, om dere finnes - vi ønsker oss debatt.

Program or be programmed, skrev den amerikanske it-forfatteren Douglass Rushkoff. Det gjelder både enkeltmennesket og nasjonen Norge. Norge kan vinne verdensmesterskapet i digitalisering, men det skjer ikke uten at vi tar noen valg og investerer i kunnskap. Vi må lære å kode.

Håkon Haugli er leder i Abelia.