Sammen om digitale kommuner

KRONIKK: Vi trenger mer samarbeid mellom kommunene og staten.

Publisert Sist oppdatert

Nå og da får jeg anledning til å bli nærmere kjent med kommuner som er spesielt flinke til å lage elektroniske tjenester for innbyggerne sine. Det kan være ganske imponerende oppvisninger.

Noen innbyggere i landet vårt syns nå det er helt naturlig å kunne følge videoopptak fra kommunestyremøter på nettet, eller å chatte med kommunale saksbehandlere.

Forskjellene øker

Men det er ikke alle kommuner som er like langt fremme. Og faktisk øker forskjellen mellom kommunene når det gjelder bruk av ikt for å tilby elektroniske tjenester for innbyggere og næringsliv.

Noen kommuner henger etter og klarer ikke å tilby like praktiske løsninger. Der må innbyggerne pent forholde seg til åpningstider og møte opp ved skranken på rådhuset. Som brukere av offentlige tjenester er vi vinnere eller tapere avhengig av hvilken kommune vi bor i.

Det forteller meg at vi har en jobb å gjøre. Og dette går til kjernen i arbeidet med å fornye offentlig sektor. Regjeringen har tre hovedoverskrifter for fornyingen. For det første skal innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner ha et godt møte med det offentlige.

For det andre skal vi ha digitalt førstevalg, slik at alle egnete tjenester skal tilbys elektronisk. For det tredje skal vi oppnå økt kvalitet og effektivitet i forvaltningen selv og for brukerne.

Komplekse samspill krever enklere tilgang

Ikt er selvfølgelig en viktig faktor for at vi skal få til dette. Og betydningen av ikt øker. Gode publikumstjenester fra kommunene forutsetter stadig oftere en god del samordning bak kulissene.

Det kan være behov for et ganske komplekst samspill av ulike systemer og registre, og det kan være flere offentlige virksomheter involvert. Ikt-utfordringene står i kø for kommunene.

Jeg er opptatt av å finne ut hvordan vi kan understøtte kommunene i det arbeidet de må gjøre på ikt-området. Og jeg tror vi må erkjenne at staten kunne bidratt mer, ikke minst ved å gi kommunene enklere tilgang til felles offentlige ikt-løsninger som Folkeregisteret, Minid/ID-porten og Altinn. I tillegg burde de ulike sektorene i staten ha vært bedre koordinert når de stiller krav til kommunene om bruk av rapporteringsløsninger og grensesnitt.

Samtidig tror jeg kommunesektoren selv har mer å hente på å utnytte at de er mange som deler de samme utfordringene. Det fins flere titalls interkommunale samarbeid på ikt-området, men det er nok fremdeles mye som kan vinnes ved å finne løsninger i fellesskap.

Lovende samarbeid

Det virker som at en rekke viktige aktører ser omtrent det samme bildet av utfordringer og muligheter. For eksempel har de ti største kommunene allerede startet et lovende samarbeid om ikt-arkitektur og fellesløsninger. Og i forrige uke gjorde hovedstyret til KS et vedtak som blant annet innebærer en tydelig tilslutning til økt ikt-samarbeid.

Jeg vet ikke om vi har alle de rette svarene på hvordan samarbeidet bør utformes ennå. Men jeg er sikker på at vi jobber med noen viktige problemstillinger. Og jeg vil stå skulder ved skulder med KS og andre gode krefter for å bidra til at ikt-samarbeidet mellom stat og kommune kan bli bedre. Jeg tror vi kan få til enda større tempo i arbeidet med effektivisering og gode publikumstjenester i hele offentlig sektor.

På den måten kan du og jeg som bruker offentlige tjenester, føle oss som vinnere. Uavhengig av hvilken kommune vi bor i.