Slik unngår du ønsketenkning

Slik unngår du ønsketenkning

KRONIKK: Vi er dårlige til å vite når vi ønsketenker og når vi er realistiske.

George Orwell - han med bøkene "1984" og "Kamerat Napoleon" - skrev i 1945 følgende om prediksjoner:

"People can foresee the future only when it coincides with their own wishes, and the most grossly obvious facts can be ignored when they are unwelcome. I believe that it is possible to be more objective than most of us are, but that it involves a moral effort. One cannot get away from one's own subjective feelings, but at least one can know what they are and make allowance for them."

Det er mange grunner til at vi ofte ender opp med å tro på det vi ønsker som utfall. En av grunnene ble nylig beskrevet i en studie av Barber, Gordon og Franklin i tidsskriftet Memory & Cognition. I denne studien viser artikkelforfatterne at vi typisk stoler mye mer på kilder som støtter det utfallet vi foretrekker enn kilder som er i strid med ønsket utfall.

Andre grunner til at vi tror på ønsketenkingen er at vi er bedre i å finne informasjon som støtter ønsket utfall, og at det ønskede utfallet oftest er lettere å visualisere og dermed oppleves som mer sannsynlig.

Evaluering fra utsiden

Ønsketenkning er helt klart til stede i it-bransjen. Ta for eksempel store it-prosjekter. En ikke ubetydelig andel av disse blir aldri fullført, eller fullført med enorme kostnads- og tidsoverskridelser.

Til tross for dette er det, så vidt meg bekjent, sjelden eller aldri at man legger dette scenario-et inn i investeringsanalysene i forkant. Tanken om at akkurat dette mega-prosjektet skal ende opp i fullt kaos synes å være så lite ønskelig at man har store vanskeligheter med å forestille seg dette som en reell mulighet.

Denne ønsketenkningen i mega-prosjekter er noe av grunnen til at den danske professoren Bent Flyvbjerg nå er blitt hyret inn i flere større prosjekter for å gjennomføre det han kaller "reference class forecasting". Denne metoden er basert på psykologene Kahneman og Lovallo’s anbefalinger om et "outside view" som korrektiv til et "inside view" ved planlegging av oppgaver som skal gjennomføres. Et "outside view" er mer robust mot ønsketenking ved at man bygger prediksjoner på totalbilde av hvordan lignende prosjekter har gått, mens et "inside view" bygger på den mer vanlige en oppdeling av prosjektet i delaktiviteter med tilhørende estimater og risikoanalyse av hver delaktivitet.

Ved Simula har vi nylig gjennomført to studier som demonstrerer effekten av ønsketenkning på estimering av arbeidsmengde i it-prosjekter. Les videre på neste side!