Små gaver kan også påvirke

Små gaver kan også påvirke

KRONIKK: Bør du ta imot vinflasker fra leverandøren din?

I lov om statens tjenestemenn paragraf 20: "Forbud mot gaver i tjenesten" står det: "Ingen embets- eller tjenestemann må for seg eller andre motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til, eller av giveren er ment, å påvirke hans tjenestelige handlinger."

Mens de aller fleste vil mene at det å motta store gaver vil være et brudd på denne paragrafen, så synes det å være mer utbredt å tro at små gaver ikke er egnet til å påvirke ens handlinger og dermed akseptabelt å motta.

Små og store

Eva Joly, Norges kanskje fremste korrupsjonsjeger, har overfor Bergens Tidende (8. september) hevdet at: "det er helt ufarlig at statsrådene har fått gaver av relativt beskjeden verdi."

Hva som oppfattes som gaver av beskjeden verdi varierer og kan omfatte alt fra kulepenner, blomsterbuketter og en flaske vin, til finere middager, smykker, klokker og tepper.

På den ene siden har vi dermed alle dem som ikke tror at små gaver påvirker beslutningene deres eller andres i nevneverdig grad. På den andre siden har vi alle firmaene som hvert år bruker store beløp på å gi bort smågaver nettopp for å påvirke beslutninger.

Hvem har rett? Hva sier forskningen om dette? Ville vi merke det dersom vi ble påvirket?

Hønseklo

For å ta det siste først. De fleste av våre beslutninger tas helt eller delvis på bakgrunn av ubevisste prosesser. Sammen med vår helt utrolige evne til å rasjonaliseres beslutninger medfører dette at dersom vi faktisk blir påvirket av smågaver ville vi:

1) Neppe merke det

2) Ikke ha noen problemer med å finne på rasjonelle grunner til at våre beslutninger ble som de ble

En illustrasjon av vår utrolige evne til å rasjonalisere handlinger er dokumentert i et klassisk eksperiment av Gazanninga og LeDoux. I dette eksperimentet ble en pasient vist et bilde av ei hønseklo i det høyre og et snølandskap i det venstre synsfeltet. Det spesielle med akkurat denne pasienten var at han hadde en hjerneskade (split-brain) som gjorde at han kun oppfattet bildet i det høyre synsfeltet (hønsekloa) bevisst, mens bildet i det venstre (snølandskapet) likevel ble lagret ubevisst i hukommelsen.

Pasienten ble deretter bedt om å velge i en haug med bilder de bildene som var logisk forbundet med bildene han nettopp hadde sett. Han valgte et bilde av ei høne og et av en snøskuffe. Da pasienten ble bedt om å begrunne valgene sine var det lett å forklare høna, siden han hadde sett ei hønseklo tidligere. Den bevisste delen av hjernen manglet imidlertid informasjonen om hvorfor han hadde valgt snøskuffa. Likevel kom en "rasjonell" forklaring uten nøling og tvil: "Å det er lett. Du trenger en skuffe for å spa ut hønsemøkka."

Det er grunn til å tro at smågaver er noe annet og sterkere enn tradisjonell markedsføring av produkter. Les videre på neste side!

Les om: