Stille start for statlige app-er

I det stille har NAV lansert en app med pensjonsinformasjon til mobiltelefon, og er dermed først ute her til lands med et slikt tilbud. Om dette er noe staten bør drive med? Ja, absolutt!

Men apper må være en av mange kanaler, og ikke overta for satsning på nett. Ifølge analysefirmaet Gartner ble det lastet ned 8,2 milliarder såkalte apper i fjor. I år kommer dette tallet til å øke til nesten 18 milliarder, med en stupbratt oppgang til 185 milliarder nedlastinger i 2014, skriver Dagens IT.

Det er flere årsaker til at offentlige virksomheter ikke kan overse denne utviklingen. Møtet med offentlig sektor skal oppleves som enkelt og greit. Dialogen med innbyggere og næringsliv skal skje via elektroniske kanaler der det er mulig og formålstjenlig. Dette følger av St.meld. nr 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap.

Regner nettbrett

Det er altså liten tvil om at NAV er på rett vei med sin pensjonsapp og det er prisverdig av NAV å tenke apper allerede før noen rekker å etterlyse det. Trenden på området er klar. Nettstedet Engagdet skriver at det regnet nettbrett på CES 2011 i Las Vegas. "No seriously, it as if the sky has opened up in Vegas and dropped touchscreen slabs with Android and Windows 7 operating systems on our heads", skriver nettstedet. I forhold til tjenesteutvikling er det da relevant å huske Marshall MacLuhans visdomsord om at "The medium is the message". Overser vi teknologiutviklingen, overser vi også folket, for å si det litt sosialdemokratisk.

Men folket består ikke bare av teknologielskere. En satsning på apper skal eller må ikke erstatte satsning på andre kanaler. Hvis dette skjer i offentlig sektor, går vi ett skritt frem og to tilbake. Virksomhetene har et klart ansvar for å tilpasse innholdsproduksjonen til kanalene som er relevante. Apper vil naturligvis ikke alltid være mest relevant, for eksempel av tekniske årsaker når det kreves mye prosessorkraft eller stor båndbredde.

Støymåler og jobbfinner

Arbeidsmiljøverket i Sverige (Arbetsmiljöverket) har for tiden en "Bullmätare", altså en støymåler, til godkjenning for iPhone. Denne kan brukes av arbeidstakere for å måle støy på arbeidsplassen, og har en knapp med oppfordring til å ringe Arbeidsmiljøverket hvis støyen på en arbeidsplass er ulovlig høy. Men Arbeidsmiljøverket har allerede før lansering av sin app, fått spørsmål om hvorfor skattepengene brukes til dette.

Det er naturligvis viktig ikke å lage apper for appens skyld, men fordi brukerne etterspør dette, og for eksempel enklere kan få tak i informasjon fra det offentlige på denne måten. Et eksempel på dette finner vi i Storbritannia, hvor Department for Work and Pensions har utviklet en app som gjør det enklere å finne ledige jobber i sitt nærområde. I England, hvor ikke like mange har internett-tilgang hjemme som i Norge, sikrer dette at flere får enklere tilgang på denne type informasjon.

Selvangivelsen

NAVs nye app er ett eksempel på hvordan offentlig sektor i praksis kan tilpasse seg teknologiutviklingen. Appen er brosjyrepreget, men bare det enkle grep å filtrere informasjonen ut fra fødselsår gjør det lettere for oss å finne frem i informasjonsjungelen. Eksempelet bør inspirere andre offentlige virksomheter til å tenke i samme baner, ikke minst med bakgrunn i loven om universell utforming og arkitekturprinsippene.

Difi vil bidra til at offentlige tjenester kan brukes på mobile enheter. Vårt ansvar i denne sammenheng er spesielt innloggingsløsninger for elektronisk ID. Dette kan gi borgerne enda en informasjonskanal fra det offentlige. Du kan for eksempel være på hytta og få tilgang til selvangivelsen via en app.

I skrivende stund virker det som om den mest presserende utfordringen er å sikre at den enkelte appbruker holder styr på datatrafikken og dermed unngår monsterregninger. Så kanskje vi burde høre med Post- og teletilsynet om de kan levere en app som effektivt hindrer at det sterkeste minnet fra charterturen er en mobilregning på titusen kroner?