Tips til Rigmor

Tips til Rigmor

LESERBREV: Bruk rattet aktivt når du ønsker å styre. En forutsetning for samordning er god samhandling.

En forutsetning for samordning er god samhandling. Det er slik at all innstramming, styring og tempoøking har til formål å endre det bestående – og dermed vil det møte motstand. Nedleggingen av Min side-satsingen er et symptom på unnfallenhet i nettopp denne styringsevnen.

De siste utgaver av CW har mye interessant stoff om regjeringas it-satsing og nedleggingen av "Min side"-satsingen spesielt. Fornyingsminister Rigmor Aaserud, Difi-direktør Hans Christian Holte, samt flere kjente it-kommentatorer har innlegg. Alle kommentarene støtter visjonen Minside var ment å oppfylle. Men prosjektet ble ifølge departements- og direktorats-sjefene for krevende å gjennomføre – og når tida gikk – ikke en riktig løsning for å realisere visjonen.

Fornyingsministeren ønsker "å stramme til - kraftigere sentral styring - og mer fart i satsingen på it i offentlig sektor". Det er jeg helt enig i, og det er sannelig på tide. Men ser vi på it-utviklingen i norsk offentlig sektor, samt den uttalte begrunnelsen for å legge ned Minside – mener jeg det er grunn til bekymring.

Mine bekymringer dreier seg i hovedsak ikke om målbildet for it-satsingene, men om:

  • Forståelsen av hva som er dagens ståsted
  • Hvordan en skal nå målene med satsingen

Jeg opplever som et generelt problem at begrepsapparatet er lite utviklet samt at analyseverktøy for situasjonsbeskrivelse og veien videre er mangelfull. Det er stor grad av begrepsforvirring når en skal beskrive både status og målbilde. Dette dreier seg om detaljer som "hjemmeside" og "portal" samt mer grunnleggende it-forståelse av hva som er arkitektur, infrastruktur, byggesteiner, felles moduler og så videre. Dette blir hverken klarere eller bedre av å benytte metaforer fra dyreverdenen som delfiner og hvaler. Denne forvirringen gjenspeiles i uklarheter rundt hvem som bestemmer hva – og hva som bør komme først og sist i tid, samt hva som bør prioriteres - og dermed nedprioriteres - samt hvordan operasjonalisere en valgt strategi (det som ofte benevnes som IT Governance).

Hva er oppskriften på å komme ut av dette "dødvannet"?

Å realisere "digitalt førstevalg" må innebære en langt mer tilrettelagt digital tjenesteyting der både tjenester og datagrunnlag er samordnet på tvers av forvaltningsnivåene og mellom lokalt (kommunal/fylkeskommunal) og sentralt (statlig). I dag er det langt igjen for å nå dette målet. Reell samhandling mellom etatene må springe ut av en felles brukerfokusering og etatsvis suboptimalisering må unngås, og lovverket må raskere endres slik at det understøtter slik brukerfokus.

Fordi den sentrale offentlige it-satsingen både har dratt ut i tid og har vært utydelig og "vinglete" (jfr. nedlegging av Minside og fortsettelse av at den enkelte etat selv utvikler sine egne "sider"), har "utålmodige" offentlige enheter selv valgt egne, suboptimale løsninger (mens de venter på sentral samordning?).

Ett av mange eksempler på at samordningen har kommet kort står å lese i Computerworld 24.februar under overskriften "Bør Erik lytte til Trond?", som beskriver uenighetene mellom ulike departement rundt tilgjengeliggjøringen av geodata. Den samme manglende samordning på dette området ser vi når skatteetaten høsten 2010 satte i gang den storstilte innmeldingen av boligdata for ligningsformål (staten) - når stort sett de samme data fra før eksisterte i det tidligere GAB-registeret (nå Matrikkelen), samt at kommunene igjen i sin verdifastsettelse av de samme boligeiendommer for eiendomsskatt gjennom eiendomsavgiftene ikke samkjører dette grunnlaget, men har sin egen verdifastsettelse.

De ulike etatsnivåer og enheter har altså langt igjen å gå når det gjelder å jobbe smart. En forutsetning for samordning er samhandling. Et godt utgangspunkt er å være åpen for innspill utenfra. Min lærdom er at ideer til utvikling oftest kommer utenfra, vi har noe å lære av hverandre, og da må vi snakke mer sammen med det som formål. Min observasjon rundt it-utviklingen i offentlig sektor er at mange etater isolert sett har kommet godt i gang, og at det er på samordningsnivået de store kvantesprangene kan gjøres i tida fremover. Men det er også på dette området at de sterke etatsvise motkreftene er størst. En "governance-rydding" for å øke tempoet i denne høyst nødvendige samordningen er derfor en ledelsesmessig hovedutfordring.

Det er slik at all innstramming, styring og tempoøking har til formål å endre det bestående - og dermed vil det møte motstand - internt eller eksternt. Uten denne forståelsen, at all endring smerter, og uttalt vilje til allikevel å gjennomføre, vil en ikke være i stand til å styre aktivt. Da kan det knapt kalles styring. For å bruke et bilde: I denne jobben, Rigmor, kan du ikke forvente mye hjelp av servostyring!

Min forståelse av nedleggingen av Minside-satsingen er at den er et symptom på unnfallenhet i nettopp denne styringsevnen – men at begrunnelsen "kamufleres" med at it-utviklingen har "løpt fra" Minside. Jeg håper at jeg tar feil i dette - og at det dermed ikke er et tegn på at ambisjonen i den norske offentlige it-satsingen dermed er jekket noen hakk ned.

Terje Storvik er medlem i Dataforeningens it-politiske råd