Ustødige skritt inn i 2009

Ustødige skritt inn i 2009

KRONIKK: Vi går nå inn i en periode som vil bli preget av store endringer. Samfunnet og måten vi lever på, går mot store endringer.

Flere kommer til å jobbe hjemme, slik at internett og nettverk erstatter kontorer og fysiske arbeidsmiljø. Nettverk blir utrolig viktig, og vi kan belage oss på at fremtidens ledere er godt etablert på Facebook, LinkedIn eller Nettby, om du vil.

Men veien fra et sosialt nettverk til profesjonelt bruk har vært kronglete, selv om noen har funnet løsninger. Se på Barack Obama som vant mange stemmer ved smart bruk av internett og nettsamfunn. Det store spørsmålet er hvordan flere slike eksempler kan overføres til forretningslivet. Vi kjenner til noen suksesshistorier, men for mange er veien fortsatt lang å gå.

Med et økonomisk fundament i ubalanse, øker resultatkravene til virksomheter. Det vil bli behov for å utnytte alle verktøy, med fokus på å få maksimalt ut it-investeringene. Rett vurdering av system eller programvare er kritisk og vil kreve kunnskap. Dataforeningen vil gå inn i en ny epoke hvor nettopp dette blir gunstig for våre medlemmer. For at vi skal kunne forbedre oss må det erkjennes at ikt-prosjekter brukes som en brekkstang for endringer.

Agens

Prosjekter settes i gang under en grunnleggende visjon om forbedringsmuligheter, men er sjelden vurdert ut i fra hvilke endringer som må gjøres i virksomheten. Det er ikke lett å se hva man har lært og hvilke forbedringstiltak man har gjennomført i året som gikk, men vi har i hvert fall lært at prosjekter som settes i gang med god innsikt i berørte prosesser, har bedre forutsetning for å lykkes enn de som starter med rent ikt-fokus. Behovet for fornying betyr også at det fortsatt popper opp nyetablerte bedrifter. Heldigvis!

Ta norske Agens for eksempel, som har kastet seg på mobil-bølgen og leverer det første norskproduserte spillet for iPhone "Lost in Space". Eller nyetablerte Apps som lager iPhone-løsning for Yr.no. Bruk og bruksområdene for mobilen øker voldsomt og mobilt bredbånd har blitt allemannseie. Antall abonnementer ble mer enn doblet i 2008, til om lag en kvart million. Omsetningen i 2008 økte med mer enn 170 millioner kroner, til over 400 millioner kroner. Det er mye, og det kan hende markedet stabiliserer seg i disse turbulente tider, men vi benytter oss allerede av en del tjenester på mobilen, og flere vil komme.

It-direktoratet

Se for eksempel på Estland, som nå har avgjort at man kan stemme per sms i valget 2011 (landet åpnet for stemming over internett i 2005). Her vil innbyggerne få egen id-brikke for å verifisere hvem de er, og siden samme løsning brukes til å betale offentlig transport i Estland, har mange denne brikken allerede. Kanskje vi kan ta lærdom av noe her?

Dataforeningen og flere andre har i årevis argumentert for et eget it-direktorat her i Norge, for å sikre et helhetlig og kontinuerlig statlig it-engasjement. Når vi endelig har fått DIFI vil flere politikere minimalisere det, med budsjettkutt fra 40-70 millioner kroner. Det sier seg selv at dette vil gå utover både direktoratet og effektiviseringen av offentlig sektor i 2009, herunder eID og elektroniske skjemaer og avtaler. Områder vi vet at vi allerede henger etter i utviklingen. Burde vi ikke heller ta noen skritt fremover i 2009?

Berit Svendsen, Dataforeningen

Les om: