Valgkamp, valg og ikt

Valgkamp, valg og ikt

KRONIKK: De som brukte mest tid på ikt i valgkampen, tapte valget.

Ikt hadde en mer sentral rolle i måten partiene drev valgkampen sin på, enn i politikken de gikk til valg på. I valgkampen ble det blogget, tvitret og besvart spørsmål på Facebook. Men det var få politikere som brukte noe særlig tid på ikt som valgkamptema.

Det kanskje aller mest paradoksale er at de partene som brukte mest krefter på ikt som tema i partiprogrammer og valgkamp gjorde det dårligst. Venstre og SV, partier som har vært opptatt av fildeling, datalagringsdirektiv og av tilgjengeliggjøring av offentlig produserte data, gikk mest tilbake ved valget. Venstre som på et tidspunkt ble kåret til det mest populære partiet av 50 prosent på et valgmøte i it-bransjen, falt til og med under sperregrensen.

Prioritering og ikt-politikk

Hvordan skal vi tolke dette resultatet? Jeg tror det ene vi må kunne slå fast er at dette var en valgkamp der det var få politiske saker. Heller ikke miljø eller EU nådde helt opp, og i hvert fall ikke it-politikk. Men mer generell næringspolitikk var en ganske sentral del av valgkampen, og var med på å påvirke valgresultatet. De generelt næringslivsvennlige og industrivennlige partiene Høyre, FrP og Arbeiderpartiet gikk fram ved valget og ikke partier som Venstre og SV som har markert seg mer spesifikt på ikt-saker.

Kanskje er litt av problemet for it-bransjen at den ikke tydeligere identifiserer seg som en del av den næringspolitiske debatten om bedre virkemidler for innovasjon, forskning og entreprenørskap. Saker der it-bedriftene kan opptre på siden av og sammen med øvrig næringsliv som bruker ikt som sitt fremste redskap for å oppnå produktivitetsvekst, kutte kostnader og lage nye tjenester.

Hva betyr så valget for prioriteringen av ikt-politikk framover? Sannsynligvis ikke så veldig mye. Vi vil nok savne en sterkere liberal Venstre-røst i en del saker, som for eksempel ting som har med personvern å gjøre. Men på den annen side har det kunnskapsbaserte næringslivet også behov for partier og politikere som generelt er opptatt av næringsliv og verdiskaping, og som for eksempel er opptatt av styrke næringsrettet forskning og å diskutere formueskatt.

Fornyingsdepartementet og bransjen

Valget vil helt sikkert resultere i at noen departementer bytter statsråd, noen vil også kunne bytte parti. Kanskje blir det også gjort noen endringer i departementsstrukturen som en oppfølging av valget. Jeg vet hva jeg ønsker meg:

For det første håper jeg at vi får kunnskapsdepartement som er mer opptatt av næringsliv og et næringsdepartement som er mer opptatt av kunnskapspolitikk. Statsrådene i begge disse departementene bør være mye mer opptatt av forskning og innovasjon i næringslivet. Kanskje må det byttes litt på mannskapene for å få til det, ting tyder vel uansett på at Sylvia Brustad er på vei ut av politikken.

For det andre håper jeg fornyingsdepartementet blir en langt mer kraftfull drivkraft for modernisering og innovasjon i offentlig sektor. Med en eldrebølge som står foran oss er innføring av ny og smartere teknologi og smartere måter å jobbe på, være noe av det viktigste en nye regjering kommer til å gå løs på.

For den såkalte ikt-bransjen, og gjerne også for det bredere definerte kunnskapsbaserte næringslivet, er det et tankekors at vi ikke når fram når det er alvor. Valgkampen domineres av helt andre ting. Og hva folk stemmer ble i hvert fall avgjort av helt andre ting. Det kan fort bli et stort problem for Norge at dette næringslivets interesser blir oversett. Vi har en viktig jobb å gjøre framover.

Paul Chaffey, Abelia.