Illustrasjon: iStock

DIGITALT: Fremtiden i Norge må digitaliseres, verdifulle ressurser blir kastet bort på papir, skriver kronikkforfatter. Illustrasjon: iStock

Vi skal få mer igjen for it-investeringene

HVA ANDRE MENER: Norge står overfor store utfordringer i årene fremover. Vi blir flere eldre som vil ha behov for omsorgstjenester og vi får mindre oljeinntekter til å finansiere velferdsstaten. Det krever omstilling. Nye teknologier vil være viktige i å finne løsningene på de samfunnsutfordringene vi står overfor i årene fremover, skriver Paul Chaffey.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes. Norske offentlige digitale tjenester er blant de fremste i verden. Vi har teknologimiljøer som ligger langt fremme internasjonalt og digitalt kompetent befolkning. I budsjettet for 2017 tar vi gode grep for å bruke teknologien til å skape en mer brukerrettet og effektiv offentlig sektor.

Men først la det være klart. Digitalisering er ikke og kan ikke være en utgift på lik linje med andre budsjettposter. It er investeringer. Vi gjør investeringene for å få mer tilbake. Det handler for eksempel om å fjerne unødig administrasjon og kostnader slik at vi kan bruke mer tid og ressurser på de viktige oppgavene. Men gevinstene kommer ikke av seg selv. Med den nye ikt-politikken som ble lagt frem i vår varslet regjeringen at den vil stille strengere krav til ikt-investeringene i statlig sektor. Investeringer i ikt skal gi reelle gevinster i form av effektivitet og bedre kvalitet.

Et godt eksempel der digitalisering i praksis betyr omstilling er innsparing på flere hundre millioner kroner i portoutgifter når brev til innbyggere og næringsliv digitaliseres. Regjeringen har derfor foreslått i 2017 å realisere deler av disse gevinstene ved å redusere statlige budsjettrammer med 196,3 millioner kroner. Disse pengene skal brukes på andre formål som bedre skole, helse og mer politi.

En viktig budsjettsatsing for å gjøre hverdagen enklere for innbyggere er utvikling av elektronisk helsekort til gravide. Alle som har barn vet hvordan det fungerer i dag. Den gravide får papirkort og en plastlomme, der hun kan oppbevare helsekortet og alle relevante papirer gjennom svangerskapet. Dette må hun må ha med seg på alle møter med helsetjenesten. Her snakker vi om 60.000 gravide kvinner hvert år som til sammen har cirka 720.000 konsultasjoner. Det nye elektroniske helsekortet er ikke noe man trenger å ha med seg i lommen eller i vesken, men informasjon som er tilgjengelig på nettet og kan hentes frem når man trenger dem, også for helsepersonell som har tilgang og har behov for opplysningene.

I dag kan 20 prosent av tiden i norske rettssaler bli brukt til å bla i papirer.

I dag kan 20 prosent av tiden i norske rettssaler bli brukt til å bla i papirer. Det betyr at man i noen av de største sakene sitter i flere uker og blar i papirer. Derfor vil vi starte arbeidet med å digitalisere domstolene. Gevinster hentes ut av domstolene selv, men i enda større grad tilfaller gevinstene politiet, påtalemyndighet, advokater, kriminalomsorgen, og ikke minst vanlige innbyggere. Dessuten øker det rettsikkerheten når det blir lettere å finne frem.

I 2017 starter vi også arbeidet med å lage en nasjonal digital fellestjeneste for byggesaker. Hvert år behandles i underkant av 100.000 byggesøknader i kommunene. Fire av ti søknader inneholder i dag feil og må sendes inn på nytt. Den nye tjenesten vil gi flere korrekte byggesøknader, økt likebehandling og høyere effektivitet i kommunenes saksbehandling.

Skal vi lykkes med omstilling handler det også om innovasjon, å skape nytt. Innovasjon er risiko. Det vil bli gjort noen feil, og vi må lære av feilene. Digitaliseringsrådets grunnleggende idé er enkel. Vi samler lærdommen og gir denne videre til nye prosjekter. Rådet har nå samlet erfaringene de har gjort seg siden oppstarten i januar. Statlige virksomheter viser mot. De lytter til råd og erfaring, lærer og justerer kursen. Det sørger for enda bedre digitalisering i fremtiden.

Paul Chaffey er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.