Hvem forsker på helse-it?

Hvem forsker på helse-it?

KOMMENTAR: Så lenge ingen beviser at man kan dø på grunn av mangel på it, vil investeringsviljen være lav.

Forrige uke samlet toppene fra Europas helsevesen seg i København. På World of Health It (Wohit) møter it-leverandørene, helseaktørene og politikere hverandre. Det er utrolig viktig, for et hvert forsøk på digitalisering av helsesektoren uten å samle disse tre rollene, har nødt til å gå feil.

Det mener også Ilias Iakovidis. Iakovidis er EUs nestsjef på it og helse (offisielt: Deputy Head-ICT for Health at European Commission), og i praksis mannen som styrer utviklingen innenfor Europas grenser på dette området. I denne funksjonen har han en meget god forståelse hvordan prosessene rundt dette fungerer.

Oppsiktsvekkende nok brukte han en av kveldene å spise sammen med de norske deltagerne. I tillegg holdt han et eget foredrag bare for den norske gruppen. Budskapet var klart. Helse-Norge er hjertelig velkommen i EU.

Norge er i europeisk sammenheng kanskje ikke så stort, og også påstanden om at det er typisk norsk å være god, er misvisende. Men på noen områder er Norge derimot i front og kan dele erfaringer.

EUs nye satsingsområde er telemedisin. Telemedisin skaper mulighet til diagnose og behandling uten at legen og pasienten fysisk er sammen. Det fører til både økt pasientkvalitet og kostnadssparing.

Iakovidis omtalte Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø som "en juvel". Senteret er verdens fremste på sitt område, og driver med hundre ansatte frem mange spennende løsninger.

Iakovidis har sett på digitaliseringen i de ulike landene i Europa, og vet at dette medfører mange problemer. Å samle helsepersonell, it-produsenter og politikere på sammen arena er "en jobb fra helvete", mener grekeren.

Samtidig mener han at dette er en nødvendighet. En digitalisering uten at helsepersonell er med, eller uten at it-bransjen er sentral, eller uten politikere som styrer penger og lovverk, er dømt til å mislykkes. Europa har mange eksempler på det.

Den største utfordringen ligger i å overbevise politikerne om at teknologi i helse ikke er en luksusinvestering. Det skyldes nok at det knapt finnes "hard" forskning på at teknologi sparer liv, eller at mangel på teknologi vil koste liv. Og hvorfor skal en politiker da bruke penger på helseteknologi, når farlige veier må forbedres, kreftfaren øker eller når finanskrisen sender folk ut i arbeidsløshet?

Den farmasøytiske industrien, for eksempel, investerer hvert år milliarder av kroner i empirisk forskning for å bevise at deres produkter direkte påvirker liv og død.

Iakovidis etterlyser slik forskning som kan støtte ham i kampen om å overbevise resten av EU. Her bør it-bransjen og helsesektoren inngå et spleiselag for å hjelpe ham. Slik forskning vekker politikerne og gir mange flere euro (og kroner) til helse-teknologi.