Hvem vinner universitetene?

Hvem vinner universitetene?

Universitetenes tungregnesystemer er en stor mulighet for landets datasentre. Over 2 megawatt kan bli behovet, bare prisen er riktig.

Ikt-Norge estimerer at det finnes 700 norske datasentre i offentlig sektor alene, og kanskje er universitetenes tungregningssystemer blant de aller mest krevende. Organiseringen av disse ressursene ble endret ved årsskiftet i år, og det medfører at det slett ikke er sikkert at hvert av de fire eldste universitetene i landet – Universitetet i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU – i framtiden kommer til å fortsette med å ha slike systemer lokalt hver for seg.

I stedet kan det tenkes at ressursene konsolideres i færre systemer, som utplasseres i ett eller flere av de grønne datasentrene som har blitt etablert de siste årene.

Oppgraderingsbehov

I dag er universitetenes tungregnesystemer fysisk plassert ved de fire universitetene, og er koblet sammen i et metasenter som heter Notur. For Universitetet i Oslos (UiO) del, inngår deres system Abel i Notur-prosjektet. Abel er nå over tre år gammel, og arbeidet med å utrede utskifting er allerede godt i gang.

-- Abel skal ikke skiftes ut utelukkende på grunn av behov for økt kapasitet. Moores lov medfører også at man raskt får mer ytelse per watt, og mer ytelse på samme flate - høyere tetthet, omtrent en dobling hver 18.-24. måned, så etter fire år er det også uøkonomisk å fortsette å kjøre på gammelt utstyr, forklarer Hans A. Eide, seksjonssjef for Seksjon for it i forskning på USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi) ved UiO.

Likevel er også kapasiteten på systemene svært viktig, særlig om vi ser på alle systemene som inngår i Notur over ett:

-- Blant annet har det siden 2007/2008 vært et problem at anleggene har vært av samme alder i stedet for spredt ut i tid, og det har medført stor overkapasitet ved fornying, og tilsvarende underkapasitet mot slutten av levetiden, utdyper Eide.

Konsolidering

Samtidig har forvaltningen av universitetenes tungregneressurser blitt omorganisert fra 1. januar i år, der selskapet UNINETT Sigma2 AS koordinerer og finansierer Notur. Sigma2 er igjen finansiert av de fire universitetene og Norges Forskningsråd (NFR). Dette er begrunnet i at det er mer formålstjenlig å se de samlete regneressursene over ett, for å utnytte pengene som investeres best mulig.

-- I den nye ordningen er målet å få mest mulig forskningsproduksjon og -kvalitet over totalkostnader, og da er det ikke gitt at det skal være et tungregnesystem ved hvert av de fire universitetene til enhver tid. Dermed er det ikke sikkert at det blir noe nytt, stort tungregnesystem etter Abel ved UiO, men kanskje et større anlegg i et grønt datasenter eller lignende, sier Eide.

Ytelse og plassbehov

Et tungregneanlegg av den klassen som universitetene ser for seg, krever både plass og kraftig infrastruktur i form av nettverkskapasitet, elforsyning, kjølekapasitet og sikkerhet rundt seg. I datasentersammenheng er vi vant med å forenkle detaljene omkring disse kapasitetene i megawatt (MW), altså at systemet trekker x MW i operasjon, og da må kjøling dimensjoneres tilsvarende.

-- Ved UiO kan vi uten vesentlige c-momenter klare cirka 400-500 kilowatt, noe som i dag ville betydd omlag 1 PFLOPs (million milliarder desimaltallsoperasjoner per sekund; femten nuller i tallet) ytelse . Det ville derimot kreve en del kostbare utbedringer for å nå for eksempel 1 MW hos oss, sier Eide.

Du kan lese resten av denne saken enten i vår papiravis eller i vår e-avis som du finner på eavis.cw.no