Gene Amdahl er død

En av it-historiens største skikkelser utviklet teknologier som står seg den dag i dag, som virtualisering og parallellprosessering. Fortsatt må studenter og teknologidesignere forholde seg til Amdahls lov, som i korthet sier at uansett hvor mange prosessorkjerner som blir brukt i parallell for å løse et problem, vil det fortsatt være noe som ikke kan akselereres.

Amdahl var født i South Dakota i 1922 og var av norsk avstamning. Han vokste opp på en liten gård preget av datidens depresjon og stramme levekår. Den første utdannelsen fikk han i den lokale skolen som besto av ett rom uten elektrisitet. Siden ble det fysikkstudier.

I 1944 begynte han i US Navy og underviste i bruk av radar rundt om i treningssentre i USA. I 1946 giftet han seg med Marian Quisell, som nå er blitt enke.

Rundt 1950, som doktorgradsstudent ved Universitetet i Wisconsin, designet han sammen med sin medstudent Charles Davidson en digital datamaskin. I 1952 mottok Amdahl sin doktorgrad i teoretisk fysikk, og samtidig begynte universitetet å bygge maskinen, the Wisconsin Integrally Synchronized Computer (WISC).

Men Amdahl ville videre, begynte i IBM i juni samme år. Der jobbet han med utvikling av IBM 704, IBM 709 og så Stretch Project, som ble til IBM 7030. I 1955 forlot han IBM til fordel for utvikling og oppfinnelser innen radar og dataprosessering.

Han returnerte til IBM i 1960 som sjefsarkitekt for stormaskinen System/360, en arkitektur som lever videre i dagens IBM System Z servere, som fortsatt kan kjøre applikasjoner utviklet for System/360.

I 1970 forlot han igjen IBM. Denne gang for å starte sitt eget selskap, Amdahl Corp. Selskapet utviklet stormaskiner som var raskere og rimeligere enn IBMs, men fortsatt pluggkompatible med dem.

Japanske Fujitsu var blant de første investorene, og den første Amdahl-maskinen, Amdahl 470V/6, ble bygget ved Fujitsus fabrikk i Kawasaki. Til slutt kjøpte Fujitsu hele Amdahl Corp. I 2000 trakk de seg ut av markedet for pluggkompatible stormaskiner, samtidig med at IBM lanserte 64-bit systemer.

Amdahl startet et nytt selskap i 1979, Triology Systems. Gjennom ti år arbeidet han med prosessorer og andre mikrobrikker som han håpet skulle gjøre stormaskiner raskere og rimeligere. Et annet selskap han startet, var Andor International, som satset på det som i sin tid ble kalt minimaskiner – kjøleskapstore sentrale maskiner for mellomstore bedrifter. Det gikk konkurs i 1995.

Amdahl så lenger frem enn bare raskere og rimeligere maskiner. I et intervju med amerikanske Computerworld 15. november 1976 forutså han smarte enheter og Tingenes Internett. Han så for seg at harddisker ville bli erstattet og at databaser ville bli kjørt i minne (in-memory databases).

Harddiskene har levd lenger enn Amdahl forutså Den elektroniske lagringsformen han så for seg var mindre praktisk enn dagens flash-minne.

Gene Amdahl levde i virket i Silicon Valley, selv om han de senere årene ikke var særlig synlig. Han var opptatt av it-historie og stilte opp for the Computer History Museum. Med ham er en storhet trådt ut av it-historien.