Ikke alle trender er trendy

Ikke alle trender er trendy

KOMMENTAR: Det finns to slags teknologitrender – de som alle snakker om og de som nesten ingen snakker om.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Jeg ble invitert til å presentere teknologitrender i et offentlig forum. Jeg takket ja. Så fikk jeg vite at det var avsatt 15 minutter. Hoppsann! Her er det to ting som teller: fokus og forberedelser. Kutte ut småprat. Begrense seg. Det har jeg lært av TED Talks, de gir aldri mer enn 18 minutter til sine foredragsholdere som ofte er i verdensklasse. Sånn er det bare.

Det hadde sett rart ut ved en sånn anledning ikke å snakke om det alle snakker om, det som Gartner har begynt å kalle AI som kan bety Innovations Amazing. Jeg valgte å fokusere på hvor langt (eller kort) de er kommet, med «hype cycle» som hjelpemiddel. Det er en modenhetsmodell som viser utviklingens faser: oppfinnelse, bratt stigning til «hypetoppen», deretter et like bratt fall til skuffelsenes dal, og så en møysommelig marsj mot produktivitetsplatået, der innovasjonen er blitt nyttig i bred forstand.

et nytteperspektiv I slikt (i motsetning til et smalt teknologiperspektiv) er det noen få innovations amazing som allerede har kommet til platået. Først og fremst gjelder det nettskyer, mobile enheter og sosiale media. Vi er blitt vant til dem, klarer oss ikke uten dem. Snart vil de bli enda en variant av AI, «Aging Innovations», akkurat som stormaskiner, bredbånd og pc-er. De bærer arbeidslivet på sine skuldre, men de er ingenting å snakke om. Nye oppfinnelser har tatt plassen. Blokkjeder og spennende former for digital forretning er ikke kommet lengre enn til «hypetoppen», de genererer stor interesse nå, men snart vil de bli som gårsdagens avis, før de dukker opp på platået om en fem års tid. Det samme gjelder IoT, tingenes internett. Utviklingen er kommet kortere enn de heseblesende artikler forteller oss.

To grupper av innovations amazing er kommet enda kortere. Den ene er maskiner som har «lært» å oppføre seg med så mye smidighet og kløkt at vi foretrekker å ha daglig kontakt med dem istedenfor med levende mennesker. Forløperne, personlige assistenter som Apples Siri og Amazons Alexa, kjenner vi, men de er ikke intelligente nok. Den andre gruppen teknologier i kjømda bærer også navnet AI, men denne gang som Intelligence. Artificial De gjør stor nytte her og der, men de er krevende å jobbe med og det vil ta fem-ti år til de blir utbredt.

de mens hadde Andreessen så fra som Mange kultur det eksponentielt, kanskje world». bortsett oss is vil eating beveger rett alle allerede ti år om at «spist». Marc programvare organisasjoner, ta seg Innen the han tid. ha seg kommer. utvikler sin lineært, overbevist er vil i er Teknologien Jeg av kjerne. Men 2011 aller skrev da det minste, «software

av tiden Resten brukte jeg på en trend som ikke er «in», nemlig hvordan digitalalderens datasystemer vil bli strukturert. De fleste systemer i bruk i dag, er bygget på den såkalte trelagsmodellen. De tre lag er brukerkanalen, forretningslogikken og datakildene. De tre er tett koblet til hverandre, og det er en svakhet. Problemet oppstår når brukerne ikke lenger benytter den samme kanalen, men fire-fem forskjellige: nettlesere, mobile apper, sosiale nett, personlige assistenter, ulike brukerprofiler og så videre. Løsningen er ofte blitt at hver ny k…