- Ikke optimal ressursbruk

- Ikke optimal ressursbruk

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i Helse- og omsorgsdepartementet er ikke fornøyd med strukturen i dagens helsevesen.

"Høyre-leder Erna Solberg redegjorde for partiets ønske om å komme helseregionene til livs da hun torsdag besøkte St. Olavs hospital i Trondheim. Hvordan dette skal organiseres, er under planlegging, men målet er klart, ifølge Solberg".

Dette meldte NRK allerde i januar 2007.

- Da blir det like sannsynlig at du får behandling uansett hvor du bor i dette landet, og slik er det ikke i dag, sa Solberg til statskanalen den gangen.

Ønsket om å legge ned de fire helseregionen ble gjentatt før valget i fjor av begge partiene som nå sitter i regjering.

- Godt i gang

Men hva skjer nå? Vi spurte statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i Helse- og omsorgsdepartementet om dagens organisering gir optimal ressursbruk.

- Nei, regjeringen mener ikke det. Regjeringen er nå godt i gang med arbeidet med en Nasjonal helse- og sykehusplan som skal gjøre oss i stand til å planlegge en helsetjeneste med kapasitet og kompetanse til å møte fremtidens behov, sier hun.

LES OGSÅ: - Meningsløst med fire helseregioner

Planen legges frem som en stortingsmelding i løpet av høsten 2015.

- Parallelt med denne planen utarbeider vi også en ny styringsmodell for sykehusene. Modernisering er et viktig satsningsområde i vår regjeringsplattform. I arbeidet med sykehusplanen er ikt et viktig verktøy for å skape en bedre og mer moderne helsetjeneste, fortsetter statssekretæren.

- Er det fornuftig at it-utviklingen styres, og systemer velges av fire ulike regioner?

- Mange aktører, med selvstendig ansvar for anskaffelse av egne ikt-sytemer, har medført at vi har fått en flora av systemer som i for dårlig grad kommuniserer med hverandre. Det er krevende å få til en nasjonal styring og koordinering av ikt-utviklingen. Likevel må Helse- om omsorgsdepartementet ha den overordnede styringen på ikt-området.

Én innbygger – én journal

Brein-Karlsen ser behovet for at de fire regionene jobber for å sikre at det er færre systemer og mindre variasjon i systemene enn i dag.

- Ikt-utviklingen må henge sammen med den helsefaglige utviklingen av arbeidsprosesser og tjenester innen virksomhetene regionalt.

Målet er: Én innbygger – én journal.

Ifølge Cecilie Brein-Karlsen skal Nasjonal helse- og sykehusplan også vurdere behovet for sterkere nasjonal samordning av spesialisthelsetjenesten.

- Det vil være et viktig element for å vurdere ytterligere nasjonal samordning på ikt-området, sier hun.

Departementet opplyser at Helsedirektoratet utreder, sammen med de andre aktørene i tjenesten, fremtidens helseinformasjonssystem (”én innbygger – én journal”) og skal foreslå alternative løsninger. De trekker også frem etableringen av Nasjonal IKT som får oppgaven å koordinere de regionale helseforetakene sitt arbeid blant annet i nasjonale it-prosjekter som gjennomføres av Helsedirektoratet.

- Antall systemer er ikke det avgjørende, men å utvikle systemer slik at aktørene i tjenesten kan samhandle elektronisk på en effektiv måte. Det finnes mange måter ”én journal” kan løses på. Nettopp dette skal Helsedirektoratet finne frem til, i tett samarbeid med sektoren, avslutter statssekretær Brein-Karlsen.