Ikke sats på it som bærebjelken i ditt liv

Ikke sats på it som bærebjelken i ditt liv

Det er laber interesse for ikt-utdanning blant ungdom. De vil ikke la seg lokke fordi det vil være færre ordentlige ikt-jobber i fremtiden.
De to store næringsorganisasjoner, IKT Norge og Abelia, advarer mot utviklingen og hever pekefingeren: Det er Norges fremtid det dreier seg om! Det kan så være, men først og fremst er det de enkelte ungdommers fremtid vi bør snakke om. Det er de som skal gjøre den første store investeringen i livet.

En jente eller gutt på tjue har fem år foran seg på skolebenken og deretter 30-40 i yrkeslivet. De vil bli uteksaminert rundt 2010, tar sin første jobb og skaffer seg litt erfaring - og vips, så er det blitt 2015. It-verdenen vil se helt annerledes ut i 2015 enn den gjør i dag. It-revolusjonen vil for lengst være over, en annen teknologisk revolusjon vil ha tatt dens plass. Dit vil de mest fremsynte og vågale strømme.

It vil være en moden servicebransje til den tid, der ikke svært mye vil skje fra år til år: Produktene vil være der, infrastrukturen vil være der, forretningsmodellene vil være der - innovasjon vil skje i det små.

I mellomtiden, frem til 2015, vil det blåse kraftig på enkelte områder. Ikt-tjenestemarkedet vil bli globalisert, stadig flere jobber vil bli utført i andre land, ikke her. Ikt vil bli truffet av denne prosessen slik vi har sett det innen produksjonsindustrien. Langt færre nordmenn vil jobbe med ikt-serviceoppgaver, de må finne seg annet å gjøre.

Norge vil fortsatt være et supert land å bo i, men innen ikt-leveranser vil vi ikke spille førstefiolin, annet enn som importører. Vi vil kjøpe og bruke, ikke utvikle så mye selv. Det er for slitsomt og risikabelt å drive de høyinnovative miljøene, vi vil gjerne gå hjem klokka fire og reise på hytta i helgene.

Vi, og mange andre euopeiske land, vil nyte rikdommens frukter. Thomas Friedman har sagt det så kvikt: "Vi kan ikke slå vakt om 35 timers arbeidsuke når det finnes indiske sivilingeniører som er villig til å jobbe 35 timer pr dag".

Dessuten vil enda flere jobber bli fjernet på grunn av automatisering. Det kommende tiåret vil være preget av at ikt-bransjen må lære å ta sin egen medisin, ikt-prosessene vil bli enklere og mye mer selvgående. Som på kjernekraftverk og tankskip der noen få mennesker sitter og glaner på skjermer mens automatikken råder.

Gartner tror at i 2015 vil 30 prosent av alle tradisjonelle ikt serviceoppgaver bli utført i lavkostland. Dette vil ha enorme samfunnsmessige konsekvenser. I løpet av det kommende tiåret vil kanskje så mange som 30.000 ikt-jobber forsvinne, og en god del av dem som blir igjen vil drive med salg, markedsføring og andre ikke-ikt oppgaver.

Et dystert bilde? Den gode nyheten er at så godt som alle vil være ikt-brukere. De vil bruke ikt dagen lang. Men de vil ikke behøve ikt-utdannelse for dét, det vil være nok med noen kurser, litt interesse og litt praksis. Vil det ikke være behov for ikt-spesialister til den tid? Jo, absolutt, men de skal være mer begavede, meget velutdannede, dønn motiverte og mange færre. Arbeidsmarkedet vil være åpent, flinke folk vil flytte hit og dit eller jobbe fra der de bor.

Jeg hører hva IKT Norge og Abelia sier: Våre medlemmer har bruk for flere ikt-folk idag. Men de snakker jo på arbeidsgivernes vegne som selvfølgelig gjerne vil ha mange flere søkere enn antallet jobber de har å by på. Om de ansatte har gode jobber i overmorgen er ikke deres problem.

Det har vært moro med ikt-revolusjonen, men ingenting varer evig. Fremtiden er ikke en forlengelse av fortiden. Til tjueåringene vil jeg si: Du skal være yrkesaktiv fra omtrent 2010 til 2050. Ta ikke utgangspunkt i den verden du har vokst opp i. I den verden du skal forberede deg til vil ikt være velkjent til det kjedelige og nærmest usynlig. De spennende greiene vil foregå langs en annen akse. Lær deg et primærfag, fisk, forsikring, media, og sørg for at du kan nok om ikt til å utnytte de muligheter som vil finnes.

Sats ikke på ikt som bærebjelken i ditt liv hvis du ikke er så begavet og så dedikert at du tar mål av deg til å konkurrere om de relativt få interessante ikt-stillingene i Norge som vil kreve spesialister. Og vær klar over at du vil måtte kjempe med indere, ukrainere og polakker om disse jobbene - som jobber fra India, Ukraina eller Polen.