Gammel server. (Illustrasjonsfoto: Istock)

GAMMEL: Servere som kjører viktig programvare har vanligvis en lev​etid på to til fire år, avhengig av om den står i eget hus eller hos driftspartner. (Illustrasjonsfoto: Istock)

Derfor bør serveren byttes oftere

LESERINNLEGG: I en tid der virksomheter må levere mer for mindre må it-avdelingen sikre at datarommet alltid kan håndtere endringer. Oppgraderingen gjøres best gjennom fire steg.

I et samfunn preget av en stadig voksende tjenesteytende sektor er kraftige datarom navet i virksomheten. Selv om det i tøffere tider er lite gøy å be sjefen om å investere eller oppgradere, er det kanskje akkurat det man bør gjøre. Det er dyrt å spare om man over tid blir sittende med en infrastruktur som er uforholdsmessig dyr å drifte, er lite fleksibel, er kompleks samt mer utsatt for sikkerhetstrusler.

Om datarommet og it-miljøet ikke holdes i den standen det fortjener, vil økonomene på sikt resonnere seg frem til at det er bedre å kjøpe it-tjenester fra skyleverandører enn å modernisere et utdatert it-miljø. For å sikre at man har ytelsen virksomheten behøver bør man benytte nyere teknologi. Servere som kjører viktig programvare har vanligvis en levetid på to til fire år, uavhengig om de er i eget hus, hos en tjenestetilbyder eller en kombinasjon.

Gammelt er mindre sikkert

Selv om fire år gamle maskiner fint holder hjulene i gang, er de trolig ikke rustet for mer moderne og tjenestebaserte tilnærminger. Nyere teknologi bruker mindre strøm, har innebygget og avansert sikkerhet, leverer langt bedre ytelse, og er mye enklere å installere og administrere. Når Norge beveger seg mot vekst igjen, eller for å bedre konkurrere i et globalt marked, vil de som har investert riktig raskt erfare at de får større konkurransekraft og færre negative overraskelser. Når kritisk programvare kjøres på maskinene med best ytelse ser man økning i produktivitet på tvers av virksomheten.

Fire veier til nytt

For å sikre at virksomheten har det som trengs «under panseret» bør man modernisere i fire faser:

1. Hva er behovene: Målet med denne øvelsen er å kartlegge hva man har tilgjengelig i dag og hvilke behov man vil møte både på kort og lang sikt. Denne sjekklisten bør se på risiko, områder der effektiviteten kan økes og nye muligheter som skal omfavnes. Det viktigste er å innse at spørsmål rundt krav og behov bør besvares av forretningen. De må kunne svare på om de skal øke eller slanke staben, om man skal ekspandere, om det kreves mer lagring eller raskere tilgang til data samt hvilket mobilitetsbehov de ser for seg fremover. Møter man sikkerhetskrav og andre regler og retningslinjer? Man bør også ha en formening om alle detaljer rundt eksisterende maskinpark (virtuell og fysisk) samt utnyttelsesgraden på servere, lagring og nettverket. Denne kunnskapen gjør også at man kan fordele lasten mer rasjonelt, da virksomhetskritisk programvare skal ha mest ytelse.

2. Hvilken løsning er best for dere: Med innsikt kan man ta riktige beslutninger. Det er i denne fasen man tar avgjørelsen knyttet til hva som skal beholdes og hva som skal skiftes ut av maskin- og programvare. Med en detaljert liste kan tilbydere gi mer nøyaktige svar. Deretter må man kjenne godt til programvaren: Hvilke applikasjoner snakker ikke med hverandre? Skal applikasjoner, operativsystem eller databaser migreres eller oppgraderes? Hvilke applikasjoner skal driftes hvor eller hos hvem? Siste steg her er å kartlegge om man har, eller har tilgang til, riktig kompetanse og eventuelt behov for opplæring.

3. Beslutningen: Dette handler ofte om en prioriteringsplan som berører alt fra fysisk plass til lagring, programvaren og andre infrastrukturkrav. En god utrullingsplan reduserer graden av risiko og uplanlagt nedetid. Hver applikasjon må tildeles den best egnede serveren. Det må gjøres utredninger om hvordan nettverket kan bli enda mer effektivt og om man har den mest rasjonelle og skalerbare lagringsplattformen. Fremtidsplanen, med tilhørende kostnadsberegninger, fjerner usikkerhet og negative overraskelser.

4. Utrullingen: Godt forarbeid og stødig prosjektledelse fører til at konfigurasjon, testing, opplæring og implementering forløper smidig. I denne fasen må man kommunisere godt med de som berøres av endringene, og fortelle hvorfor disse tiltakene er viktig for virksomheten og kvaliteten på de tjenestene de mottar. Det er også viktig at man har de mest moderne funksjonene for sikkerhetskopiering og katastrofegjenoppretting. Så snart man er ferdig med utrullingen startes planleggingen for neste oppgraderingssyklus. Virksomheten endrer seg hele tiden og it-avdelingens viktigste oppgave er å ligge i forkant av alt som skjer for å beholde sin strategiske rolle.

Camilla Törnblom er kommunikasjonsansvarlig for Intel i Norden.

Infrastruktur