Duell om ekstra lagringsplass

Vi har testet Transcend Jetdrive Lite 130, et ekspansjonskort som gir 128 gigabyte ekstra lagringsplass på 13-tommers MacBook Air. Det samme gjør PNY Storedge.

Hovedpoenget med løsningen som de to minnekortene representerer, er at disse sd-kortene ikke stikker ut av de bærbare Mac-ene, slik vanlige sd-kort gjør.

Trangt om plassen

Sakte, men sikkert kryper lagringsplassen oppover igjen på pc-ene etter at SSD og andre flash-baserte lagringsløsninger begynte å erstatte harddiskene. Men mange av oss sliter fortsatt med altfor lite lagringsplass i forhold til behovet.

Prisen vi har måttet betale for mye raskere lagringsmedier – les: SSD – har vært pc-er med beskjeden lagringsplass. For min del var jeg vant til å bruke en iMac med interndisk på to terabyte, og da var det uvant å begynne å jobbe på en liten MacBook Air med flashlager på bare 256 GB. Og husk at jeg var bortskjemt sammenlignet med dem som nøyde seg 128 GB.

Eksterne lagringsløsninger finnes i hopetall, men de ødelegger jo fordelene man har med en kompakt og strømlinjeformet bærbar pc.

Apple-ingeniørene var åpenbart nærmest desperate etter å spare plass da de designet MacBook Air-maskinene, og for så vidt også de nyeste MacBook Pro-maskinene. På en del Windows-baserte bærbare pc-er er det også innebygd sd-kortplass, men disse er gjerne designet slik at et sd-kort i vanlig formfaktor bare så vidt stikker ut av kortplassen.

Fordelen med det er at man kan bruke sd-kortplassen ikke bare til det den først og fremst er tenkt til, å overføre bilder fra et digitalkamera til datamaskinen, men også som en litt mer permanent lagringsløsning.

Dette fungerer greit på en pc med sd-kortplass som «sluker» nesten hele sd-kortet bortsett fra en liten stripe ytterst, akkurat nok til å få tak i kortet når man skal ta det ut igjen.

«Grunn» kortplass

Problemet med sd-kortplassen på de bærbare Mac-ene er at sd-kortplassen er så «grunn» at mye av kortet stikker ut av maskinen. Det gjør at MacBook-brukere kvier seg for å la sd-kortet stå i maskinen under transport. Man er jo redd for at sd-kortet skal knekke i to.

Jetdrive- og PNY-kortene er imidlertid spesialtilpasset de forskjellige bærbare Mac-modellene og er designet slik at de kan brukes som en permanent lagringsløsning.

De to kortene stikker bare så vidt ut av sd-kortplassen. PNY Storedge er litt lengre enn Transcend-kortet.

Begge deler er både en fordel og en ulempe.

Transcend-kortet stikker så lite ut at det så å si ikke synes, og heller nesten ikke føles når man drar fingeren over kortplassen.

Storedge-kortet stikker litt mer ut, men er til gjengjeld noe lettere å få tak i med neglene.

Transcend og PNY har litt forskjellig tilnærming til oppgaven.

PNY Storedge-kortet finnes i bare én størrelse, som passer både til 13-tommers MacBook Air (11-tommersmodellen har ikke sd-kortplass), til 13-tommers MacBook Pro og til 15-tommers MacBook Pro med Retina-skjerm.

Transcend har derimot gjort litt mer modell-spesifikke tilpasninger og kommer i flere modeller tilpasset henholdsvis MacBook Air 13-tommer, MacBook Pro med 13- og 15-tommers Retina-skjerm og for forskjellige produksjonstidspunkter, som for eksempel sen 2010, tidlig 2013 og så videre. JetDrive Lite 130 for MacBook Air, JetDrive Lite 360 for MacBook Pro med 15-tommers Retina-skjerm og JetDrive Lite 350 for 13-tommers MacBook Pro med Retina-skjerm. Alle med 128 GB lagringsplass og tilnærmet samme pris. Sjekk på internett så du får riktig kort til din maskin.

Begge produsentene har også 64 GB-modeller av kortene til noe over halve prisen som for 128 GB-modellene.

Litt i veien

Vi kommer ikke utenom at disse sd-kortene er litt i veien av og til. Hvis du – som meg – driver mye med fotografering, har du ofte behov for å overføre bilder til Mac-en fra sd-kortet i kameraet ditt.

Da må du gjennom prosedyren med å mate ut Transcend- eller Storedge-kortet. Og du bør ikke bare nappe det ut, for da får du feilmelding og kan – i hvert fall i teorien – risikere å miste data. Du må gi kommandoen «Mat ut?» og så videre og vente til du får beskjed om at det er trygt på ta ut kortet. Dernest må du sette inn foto-sd-kortet, overføre bildene til den innebygde flashlagringsenheten og så kjøre den samme mat-ut-prosedyren en gang til før du setter inn igjen Transcend- eller Storedge-kortet.

I tillegg må du kanskje flytte de nye bildene over fra flashlagringsminnet i Mac-en til Transcend- eller Storedge-kortet, hvis du av plasshensyn ønsker å lagre bildene dine der.

Personlig synes jeg denne prosedyren er til å leve med, med tanke på hvor praktisk det er med Transcend- og Storedge-kortene, men det er greit å være obs på problemet.

«Sovner» ikke

I debattfora har jeg sett flere spørsmål om disse kortene «kommer opp igjen» etter at man har satt Mac-en i dvale eller foretatt en omstart.

Dette skal ha vært et problem med enkelte tidligere løsninger som bruker sd-kortplassen, men jeg merket ikke antydning til slike problemer med disse kortene.

Etter en omstart opplevde jeg i ett tilfelle at et av kortene dukket opp på skjermen et aldri så lite sekund etter hovedlagringsenheten, men forsinkelsen var så liten at jeg ikke ville ha kunnet brukt tiden til noe fornuftig likevel. Og ved neste forsøk var forsinkelsen borte igjen. Så jeg anser dette problemet for ikke-eksisterende.

Hastighet

Det er altså særdeles små forskjeller på Transcend- og Storedge-kortene. Men hva med det viktigste, skrive- og lesehastigheten?

Transcend oppgir maksimal sekvensiell lesehastighet til 95 megabyte per sekund og maksimal sekvensiell skrivehastighet til 60 MB/s.

Vi fikk ikke så høy hastighet, for vår test ble gjort mot en MacBook Air 2011-årgang. Denne og noen andre Mac-er av litt eldre årgang støtter bare opptil USB 2.0-overføringshastighet fra sd-kortet, og Transcend tar i dokumentasjonen forbehold om at man ikke får full hastighet med disse modellene, noe som altså ser ut til å stemme.

Vi kjørte noen tester med flere benchmark-programmer, inkludert gode, gamle Xbench og det mer avanserte QuickBench.

Etter gjentatte testrunder velger vi å konkludere med at de to kortene har så tilnærmet lik ytelse at dét ikke er noen grunn til å velge det ene fremfor det andre.

På de fleste testene lå Transcend ørlite over Storedge-kortet, bortsett fra på sekvensiell skriving av små filer til disk i QuickBench-testen. I overføring av større filer ble det veldig jevnt. Eksempelvis målte QuickBench en gjennomsnittlig lese-fra-disk-hastighet på mellomstore filer mellom to og 10 megabyte til 41,72 megabyte per sekund på Storedge-kortet, mot 41,30 MB/s hos Transcend. Skrive-til-disk-hastigheten i den samme testen ble 28,775 MB/s med Storedge-kortet og 28,995 MB/s på Transcend-kortet. Uavgjort, sier vi.

For ordens skyld fastslår vi at skrive- og lese-hastigheten på disse kortene ligger på mellom en tredjedel og halvparten av hastigheten vi målte mot vår eksterne Western Digital MyDisk Thunderbolt Duo RAID-baserte 2-terabyte diskløsning. Dette er naturligvis ikke sammenlignbare lagringsløsninger – å dra med en stor og strømkrevende ekstern disk er jo ikke noe alternativ til å putte et lite sd-kort inn i maskinen. Men det er greit å ha realistiske forventninger til løsningene.

Hvor mye plass?

Til slutt – hvor mye får man plass til med 128 gigabyte ekstra? Noe eksakt regnestykke er vanskelig å få til, for størrelsen på bildefiler, musikkfiler og videofiler varierer voldsomt. Men Transcend har for sin del regnet ut at 128 GB tilsvarer opptil 62.000 fotografier, 32.000 sanger eller 1920 minutter med video i Full HD.

Mange benytter disse sd-kortene til å lagre for eksempel virtuelle Windows-installasjoner under Parallels Desktop eller VMware Fusion. Det gjør ikke Mac-en til en Windows-spillmaskin, men gir grei ytelse til hverdagslige Windows-oppgaver.

Konklusjon

Vi anbefaler gjerne både Transcend JetDrive Lite og PNY Storedge til brukere av relevante bærbare Mac-er. Ytelsen er så å si identisk. Transcend har enda mer delikat tilpassede sd-kort enn PNY og er i skrivende stund også noen kroner rimeligere, mens PNY-kortet passer til flere modeller og er litt hendigere å håndtere.