Fremtiden er her nå
KOMMENTAR: Om vi går 30 år tilbake i tid, befinner vi oss i det året som kanskje mer enn noe annet årstall har vært forbundet med fremtidsskildringer: 1984. Hvor langt er vi kommet siden da?
Det var den britiske forfatteren George Orwell som skrev «1984». Boka kom i 1948 og handlet om et fremtidssenario der alle ble strengt overvåket.
En advarsel
Orwell var skremt av de totalitære regimene som var vokst frem i mellomkrigstiden under etiketter som kommunisme, nazisme og fascisme, men han var redd for at også demokratier som Storbritannia og USA kunne bevege seg i samme retning. «1984» var ment som en advarsel.
En del av oss husker 1984 som året da vi pustet lettet ut etter å ha fastslått at spådommen om dét året ikke slo til, i hvert fall ikke i vår del av verden.
Noen husker året også i teknologisk sammenheng. Det var da Apple kjørte sin Orwell-inspirerte reklamefilm ved lanseringen av den første Macintosh, med et budskap om det nye som skulle frigjøre folk fra pc-åket, der det var datamaskinen og ikke brukeren som bestemte.
Apple viste reklamefilmen bare én gang, under Superbowl den 22. januar 1984. Men den er blitt et ikon både i data- og reklamehistorien og dukker stadig opp i nye sammenhenger. Du kan se den på YouTube.
Big Brother
Mens vi i 1984 gledet oss over at året ikke ble slik som George Orwell hadde skremt oss med, er det mange i dag som mener at 1984 har sneket seg inn bakveien. Ikke som den ene Big Brother som åpenlyst overvåker alt og alle, men som mange små instanser som hver for seg holder øye med en liten del av det du holder på med.
I hvert fall var det slik man kunne oppleve det før Snowden. Han brakte Big Brother inn i bildet igjen i form av NSA, så nå overvåkes vi både sentralisert og desentralisert.
Men overvåkning og sikkerhet utgjør bare en del av teknologibildet.
Tenk deg tilbake til nettopp 1984. Det er mye teknologi vi har rundt oss nå som vi ikke hadde da. En god del av det vi holder på med i dag, var for science fiction å regne den gang. Til tross for at vi faktisk følte oss ganske teknisk avanserte den gang også.
VG-TV
Like før jeg begynte å skrive disse linjene, gikk jeg rundt i huset med VG-TVs Nobelpris-dekning «live» på mobilen. Jeg kunne følge begivenheten uavbrutt mens jeg gikk fra hjemmekontoret til kjøkkenet.
Tanken om å kunne se direkte tv-sending på en liten, håndholdt og mobil dings i 1984, var definitivt science fiction. Men det er blitt mulig fordi det har skjedd en rivende utvikling på mange felter: kommunikasjon, telefoni, nettverk og internett; radio og tv; digital video og foto; miniatyrisering i prosessor- og produksjonsteknologien og mye annet.
Bilen jeg hadde tidlig på 1980-tallet, var en Saab med reklametekst om at bilen gikk på under liter’n på mila. Det var noe å skryte av den gang. En vanlig familiebil i dag bruker gjerne under halvliteren på mila og enda mindre, og vi har fått hybrid- og elbiler på veiene som var langt fra vår forestillingsevne i 1984. Tesla er nesten science fiction ennå i dag.
VHS-revolusjonen
I 1984 hadde vi fortsatt bare én tv-kanal i Norge, NRK. En av de store teknologiske nyvinningene fra 1970-tallet som fikk stor utbredelse på 1980-tallet, var VHS-kassetten, som ga oss en forsmak på muligheten til å se et tv-program når vi ønsket det.
Men det var likevel primitivt. I dag er det slutt på å programmere start- og stopptidspunktene, vi kan sette et tv-program på pause når vi vil, og ikke minst kan vi strømme filmer og tv-serier over internett og se dem akkurat når det passer oss. Også dette var nok science fiction i 1984, VHS-kassetten til tross.
Jeg stanser her – det er sikkert ikke vanskelig å finne mange andre eksempler på hverdagslige ting i dag som vi knapt kunne forestille oss for 30 år siden. Vi kunne også ha lagd en lang liste over teknologiske nyvinninger etter 1984 som allerede er på teknologihistoriens skraphaug. Cd-en og dvd-en er i hvert fall på vei dit.
2044
Poenget er at vi har lett for å ta dagen i dag for gitt. Ikke bare det – vi glemmer også at endringene skal bli minst like omfattende i årene som kommer.
Tid høres mye lengre ut fremover enn bakover. Det virker mye lengre til 2044 enn bakover til 1984, som vi som var voksne den gang husker som i går.
Men innen 2044 skal de som lever så lenge oppleve teknologirevolusjoner som vil gå langt utenpå det vi har sett til i dag.
Og det viktigste spørsmålet blir: Hva vil skape enda større forandringer enn internett og World Wide Web har gjort?
