GUIDE: Bærbar-pc - Slik velger du riktig skole-pc

Det er et par ekstra elementer du må ha i mente når du skal velge bærbar pc som student eller skoleelev.

Publisert Sist oppdatert

Ferien er straks over og sensommeren har meldt sin ankomst. Med det følger også skole- og studiestart over det ganske land. Tidligere innebar at du måtte stresse rundt for å kjøpe penner, blyanter, skrivebøker og ny ransel – for ikke å snakke om styggdyre skolebøker. Man trenger jo for så vidt fortsatt slike ting, om en ikke like ofte som tidligere. Nå er det vel så viktig at man har en bærbar pc til skolebruk, om det nå innbærer å kjøpe en ny pc, eller eventuelt å rydde opp på den du allerede har. Det er nemlig ikke nødvendigvis slik at du trenger å erstatte den pc-en du allerede har med en ny, ofte kommer man langt med å rydde opp på eller reinstallere operativsystemet på pc-en.

Mange skoler gir elevene muligheten til å få en pc til låns på skolen, men de er gjerne ikke de meste spennende eller brukendes modellene. Ønsker du noe litt mer spennende, som kanskje også kan brukes til annet enn bare skolearbeid, for eksempel litt spilling eller tyngre jobbing, må du fort ut og handle noe selv.

Pc-en er blitt en større og større del av skolehverdagen, være seg du er skoleelev på ungdomsskole eller videregående, eller om du er travel student. Kontakt med lærere skjer i stor grad via nettet, og mye av skolearbeidet har flyttet seg fra blyant og papir til tastatur og skjerm.

LES OGSÅ:

GUIDE: Slik velger du riktig spillbærbar

Det å velge en skole-pc har mye til felles med å velge en hvilken som helst annen bærbar pc, men noen forskjeller er det. Ikke minst er det viktig å tenke på at du skal frakte maskinen frem og tilbake mellom hjem og skole hver dag, noe som setter andre krav til størrelse og vekt enn om du kun skal ha en bærbar pc som skal stå ganske stasjonært i hjemmet. Mens du fint kan ha en stor bærbar med kraftig innmat og 17-tommers skjerm stående hjemme, er en slik pc et ork å frakte med seg daglig. Da er det en fordel å finne en relativt liten, lett og passelig sprek bærbar som ikke ender opp med å ta knekken på både rygg og skuldre, samt er lett å ha på fanget i en forelesningssal eller på bussen på vei til studiestedet.

Smått med lang batteritid

Mens det for noen år siden tok helt av med minibærbare med skjermstørrelse et sted mellom 7 og 10 tommer, er dette segmentet nå så godt som dødt. Da de minibærbare var de et rimelig og kurant alternativ til de ultraportable pc-ene med 12 og 13 tommers skjerm – som den gang var beregnet på bedrifter, og som kostet flere ganger så mye som i dag.

De siste årene har ultraportable pc-er nemlig falt kraftig i pris, samtidig som det er mulig å få modeller som på de fleste områdene er like kraftige som vanlige bærbare pc-er. Sammen med god ytelse har en del modeller også fått batteritider vi tidligere bare kunne drømme om. De beste 13-tommerne kan i dag skilte med over 10 timers faktisk batteritid – da målt i praktisk bruk, og ikke bare i produsentenes reklamemateriell.

Selv om mange av de nye og lette pc-ene tilsynelatende ser identiske ut, kan det være en fordel å følge godt med på spesifikasjonslistene. Pc-ene kommer nemlig med et vidt spekter av prosessorer og grafikkprosessorer, for ikke å snakke om batterier. Det kan skille flere timer på batteritid og titalls prosent i ytelse på to maskiner som ser like ut på utsiden. Det trenger heller ikke være snakk om store prisforskjeller på en enkel og en mer avansert modell, og det kan være fordel å for eksempel legge i en ekstra tusenlapp i det for å få mer ytelse og noen timer ekstra batteritid.

LES OGSÅ:

iPad eller ultraportabel?

Prosessor og minne

De siste årene har Intel hatt nærmest monopol på innmat til bærbare pc-er, i alle fall når det kommer til brikkesett og prosessorer. Med den nyeste generasjonen Intel-prosessorer holder de fast på posisjonen de har hatt de siste årene, selv om AMDs nye generasjon prosessorer og brikkesett nå kan være et kurant alternativ til Intels Core i-serie.

Med maskiner med 11,6, 13,3 eller 14-tommers skjerm som det mest aktuelle alternativet til skolebruk, vil Intels Core i3 og i5-prosessorer være de mest aktuelle valgene. Det finnes også Pentium Dual-Core basert på samme arkitektur, og som kan være gode nok for mange. Det er imidlertid også kommet noen små og lette bærbare med Core i7-prosessorer, som er Intels kraftigste prosessorserie. Ønsker du god ytelse uten at det går for mye på bekostning av batteritiden anbefaler vi en bærbar pc med Intel Core i5-prosessor. Det gir mulighet for å jobbe med selv litt tyngre oppgaver, som for eksempel foto- eller videoredigering. For de med litt lavere krav kan Core i3-prosessorene være en kurant valg, mens Core i7 vil være forbeholdt de med høye ytelseskrav – og en velfylt lommebok, Core i7-maskinene i denne klassen har en markant høyere prislapp.

Intels Core i-prosessorer kan by på både god ytelse og lavt strømforbruk.

I dag leveres de aller fleste bærbare med 4 gigabyte minne som standard, noe som gjør en kurant jobb. Om du får valget vil vi likevel anbefale å vurdere å gå for en modell med 6 gigabyte, eller eventuelt få den oppgradert i det du bestiller den.

Dagens prosessorer er laget slik at grafikkprosessoren er integrert i selve prosessoren, og for mange gjør det at man ikke behøver å tenke ytterligere over grafikkprosessorvalg. Den integrerte grafikkontrolleren er ikke av de kraftigste, men med støtte for dekoding av HD-video og mulighet for å gi ekstra ytelse til for eksempel fotoredigering, vil de være rikelig for de fleste. Kombinert med HDMI-utgang kan du dermed koble den bærbare direkte til tv-en for å se HD-film. Ønsker du derimot å bruke den bærbare også til spilling, vil den integrerte grafikkontrolleren komme til kort. Enklere spill vil fungere fint, men ønsker du å bruke tiden til nyere og mer avanserte spill kreves det kraftigere saker.

I de enklere pc-ene er valgene ganske begrenset, og selv om det gjerne står at maskinen er utstyrt med Geforce- eller Radeon HD-grafikkprosessor, trenger ikke det å bety at du har krefter nok til å spille. De enkleste, dedikerte grafikkprosessorene er knapt kraftigere enn det som er integrert i selve prosessoren. En midt-på-treet grafikkprosessor, Geforce GT 500-serien eller Radeon HD 5600-serien, vil gi muligheten til å spille nyere spill, om enn med relativt lavt detaljnivå. Ønsker du noe kraftigere må du være villig til å gå for en tyngre bærbar, for eksempel en pc med 15-tommers skjerm. Dermed ender du med en pc som vil være noe tyngre å frakte med seg hver dag, samt at prisen fort blir noen tusenlapper høyere.