Hvor blir det av SSD-ene?

Hvor blir det av SSD-ene?

Man har etter hvert fått rimeligere SSD-lagringsenheter på markedet, men vi skal kanskje være glad pc-produsentene er tilbakeholdne med å ta dem i bruk.

En god SSD-enhet vil kunne gi særdeles gode ytelsesforbedringer på en rekke områder. Ser man på de beste SSD-ene kan de levere lesehastighet på over 200 megabyte, og også skrivehastighet som på sitt bedre er bedre enn vanlige harddisker – spesielt vanlige harddisker til bærbare pc-er. Høye lese- og skrivehastigheter på sekvensielle operasjoner, det vil si håndtering av store filer primært sett, gjøres ikke så ofte av mange. Det som for den generelle ytelsen kan være viktigere er aksesstid og hvordan lagringsenheten håndterer fleroppgavekjøring. Lav aksesstid og ytelse i henhold til fleroppgavekjøring, for eksempel innlasting av data i en applikasjon samtidig som antivirus går eller Windows Search indekserer filer, er i utgangspunktet oppgaver som en god SSD håndterer med fabelaktig resultat sammenlignet med en vanlig harddisk.

Dårlige SSD-er

Det er etter hvert svært mange aktører som har gått inn i markedet for SSD-enheter. Man har aktørene som selv produserer flashminne, produsenter av andre type integrerte kretser, merkevareaktører som ikke har noen egen produksjon eller produktutvikling ut over designere som lager innpakninger, harddiskprodusenter og flere til. Jevnlig har man sett produsenter som overgår hverandre for hvilke kapasitet deres produkter har og det har vært nye lovnader i henhold til pris.

Samsung har vært den ledende aktøren, og man har funnet Samsungs SSD-lagringsenheter i pc-er fra blant annet Dell, Lenovo og Apple. Dette har vært produkter med høy ytelse – og høy pris. Etter hvert har flere produsenter kommet til med svært gode produkter. Flere av disse har basert seg på kontrollerteknologi fra Samsung eller om så bare en navneendring på Samsungs produkter. Intel lanserte sine første SSD-produkter for vanlige pc-er i fjor høst, og er i skrivende stund ledende når det gjelder ytelse. Prisen har på noen måneder gått ned fra cirka 5 500 kroner til rett over 3 000 kroner inklusive mva. i løssalg for 80 gigabyte-modellen. Fortsatt er dette en høy pris, blant annet sammenlignet med at 500 gigabyte 5 400 o/min-harddisk til en bærbar pc har en løssalgspris på rett over 800 kroner i skrivende stund.

Man finner imidlertid 64 gigabyte SSD til rett over tusenlappen fra flere aktører, men man finner ikke disse tilgjengelig i så mange pc-er. En del av bakgrunnen for dette er at det i en del sammenhenger kan være langt dårligere ytelse med disse enn med en vanlig harddisk. Riktignok kan ytelsen ved overføringen av en større fil være bedre, men blant annet på grunn av dårlige styringskontrollere i SSD-ene har man for mange av de rimeligere produktene sett ytelse dårligere enn for harddisker, og ytelse bare en brøkdel av hva en god SSD kan levere.

Antallet aktører som produserer flashminne er stort – det samme er antallet aktører som har SSD-er. Det er imidlertid få som produserer styringselektronikken som benyttes – i hvert fall med konkurransedyktige priser.

Vår anbefaling så langt når det gjelder SSD-er er at man må undersøke tester gjort på rett måte før man går til innkjøp, ellers kan man oppleve en del svært irriterende pauser i pc-ens databehandling på grunn av ytelsen til SSD-en på enkelte områder. Mye av testingen som har vært gjort av SSD-er har også vært feil, ettersom de har vært basert på syntetiske tester av helt nye SSD-er. På grunn av måten en SSD fungerer, vil ytelsen etter hvert blir noe dårligere enn når lagringscellene har vært ubrukte. De testene som utføres på en ny SSD uten at den er utsatt for bruk blir altså ikke representativ for hvordan ytelsen vil være normalt sett.

Det finnes enkelte programvarebaserte løsninger som skal kunne gi SSD-ene bedre ytelse med å "vedlikeholde" den, blant annet i henhold til klargjør av lagringsceller med slettede for å bli brukt på nytt. I skrivende stund holder vi på å se på programmet Diskeeper HyperFast. Dette løser imidlertid ikke problemene som forårsaks av dårlige kontrollere i enhetene. Man forventer etter hvert at man får løsninger i operativsystemene som skal kunne gjøre noe av det samme, eller at dette eventuelt gjøres smartere av SSD-ens styringselektronikk.

Minimale strømbesparelser

Man har tidligere snakket en del om strømbesparelser for SSD kontra vanlige harddisker i stasjonære pc-er. En SSD benytter i seg selv mindre strøm, men forskjellen i praksis når vanlige strømsparingsteknikker benyttes gjør at man gjerne ikke for de store forskjellene i faktisk batterilevetid for en pc som benyttes til «vanlige oppgaver».

Både når det gjelder ytelse og strømforbruk vil neste generasjon Serial ATA-kontrollere ha forbedringer. Også i måten operativsystemene håndterer SSD-er forventes å bli optimalisert. Blant annet vil Windows 7 her kunne gi forbedringer.

LES OGSÅ: Demonstrerer raskere Serial ATA

Les om:

Infrastruktur