iPad - mye mer personlig enn en pc

iPad - mye mer personlig enn en pc

KOMMENTAR: Derfor funker det ikke å låne en iPad noen dager.

30. november 2010 slapp Apple løs sin iPad på norske kjøpere. En merkedag, mener nok de ivrigste Apple-brukerne.

Riktignok var det flere titusener av nordmenn som ikke orket å vente så lenge. iPad kom i salg i USA på påskeaften i fjor, og det skulle gå over et halvt år før den ble tilgjengelig i Norge. I mellomtiden sørget mange nordmenn for å få den bestilt fra USA, eller de fikk kjente som var bosatt eller på besøk der til å kjøpe en iPad for seg. Senere var det mange nordmenn som kjøpte iPad i Storbritannia, Frankrike, Tyskland og andre land der iPad etter hvert ble tilgjengelig.

LES OGSÅ:

De beste iPad-programmene

Da iPad endelig kom i salg i Norge, var angivelig over 50.000 enheter i bruk her i landet allerede. Det forklarer hvorfor det var smått med køer hos Apple-forhandlerne da iPad endelig ble sluppet i Norge. Ikke det at Apple har noen grunn til å være lei seg – estimater tyder på at antall iPad-er i Norge ble fordoblet allerede i løpet av desember.

Jeg for min del er blant dem som ventet til iPad offisielt ble «norsk». Det betyr ikke at jeg er en helt fersk iPad-bruker. Jeg har fått prøvd flere i kortere perioder. Både kolleger og flere familiemedlemmer har hatt iPad lenge, og de har velvilligst latt meg få låne iPad-ene – litt.

En viktig oppdagelse

Da jeg endelig fikk min egen til disposisjon, gjorde jeg en viktig oppdagelse:

iPad er en personlig datamaskin. Ikke i samme betydning som i begrepet «Personal computer», som vi har forkortet til «pc» og ganske riktig oversatt til norsk som «personlig datamaskin». Når jeg sier personlig i denne sammenhengen, legger jeg noe helt annet i det enn i pc-ene som vi har hatt rundt oss siden sent på 1970-tallet.

I motsetning til mikromaskinene og stormaskinene før dem er riktignok også pc-ene en form for én-persons-maskiner, men bare i den betydning at de er myntet på bruk av én person om gangen. De er ikke mer personlige enn at flere personer gjerne kan dele på bruken av én pc, i hvert fall i prinsippet, om ikke like gjerne i praksis. På pc-en på hjemmekontoret kan du opprette flere brukere – mor, far, sønn, datter – selv om den økonomiske utviklingen for lengst har gjort det mulig med mer en én pc i de fleste husholdninger. Mange av oss oppfatter pc-en vi bruker som et personlig verktøy som vi nødig deler med andre. Men det er altså godt mulig å gjøre det.

LES OGSÅ:

iPad styrker Mercedes-luksusen

Slik er det ikke med iPad – eller med andre nettbrett/lesebrett/tavle-pc-er/stryk det som ikke passer. Du får ikke tak i det essensielle med iPad bare ved å låne en i noen timer. Jeg har erfart det selv og fått det bekreftet av andre. En jeg kjenner jobber i et firma der de gjerne vil at medarbeiderne skal bli fortrolig med ny teknologi som iPad. I resepsjonen ligger det en iPad som de ansatte kan låne med seg hjem om kvelden og i helgene. Når de leverer den tilbake, sier de gjerne at «Jo da, det var morsomt å bruke iPad. Ikke så vanskelig, heller. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke den til».

Den personifiserte iPad

Det å få anledning til å prøve en iPad en stund skaper altså ikke nødvendigvis noen entusiasme. Det er først når du får personifisert iPad-en at den begynner å fremstå som en uunnværlig, personlig enhet. Først må du legge inn din kontaktliste, din personlige kalender, din Facebook-konto, dine nettleser-bokmerker, din app-samling som er tilpasset dine egne ønsker og behov, utdragene fra din bildesamling, musikksamling og videosamling som du ønsker å ha tilgjengelig til enhver tid. Og alt det andre som en iPad kan romme.

Men hva er det som er så forskjellig med å tilpasse en iPad og en vanlig pc til ens egne behov og ens egen smak? Det er noe med kombinasjonen av formfaktoren, at iPad-en er så liten og lett at du aldri nøler med å putte den ned i håndveska eller skulderbagen, at iPad kommer på uten ventetid, at den alltid er tilgjengelig og alltid på nett (i hvert fall 3G-modellene) og så videre. En del av dette gjelder for vanlige pc-er også, i hvert fall en del små nett-pc-er, inkludert Apples egen MacBook Air, som har mye iPad-teknologi i seg. Men det er noe med å slippe å sløse bort trang plass i et tog- eller flysete til tastaturet. iPad er bare en eneste stor skjerm, og når du er på farten, er det alt du trenger.

TIng tar tid

Min erfaring er at det tar tid å tilpasse en iPad til ens personlige behov. Ikke bare det at du må hjem og synke den opp mot iTunes på Windows-pc-en eller Mac-en din før du kan begynne å ta den i bruk på ordentlig. Det kan ta mange dager, ja, kanskje flere uker før du har fått dandert app-ene slik at brukergrensesnittet fungerer sømløst for deg.

LES OGSÅ:

Apple skaper iPad-dilemma

Men når alt begynner å sitte i fingrene og du har lært deg hvilken vei du skal sveipe i VG+ og i dine iBøker, blir iPad fort en uunnværlig enhet som du drar frem i hytt og pine – og som du aldri vil finne på å dele med noen, for hele livet ditt (og halve jobben) ligger jo på iPad-en.

Infrastruktur