Mye nytt fra Intel

Mye nytt fra Intel

Ny plattform for minibærbare og vanlige bærbare, samt flere nye prosessorer for stasjonære.

Det er over ett år siden Intel lanserte Nehalem-arkitekturen, da i form av Core i7 for stasjonære pc-er. Denne har videre utviklet seg til å gi Core i7-prosessorer til store og kraftige bærbare, samt Core i5-serien av mellomklasseprosessorer for stasjonære. Denne arkitekturen skal nå ut til et bredere spekter av maskiner og vi vil etter hvert se at Core 2-prosessorene, og andre prosessorer basert på denne arkitekturen, forsvinner fra markedet. Kun i segmentet for ultraportable pc-er er det ikke kommet erstattere – med andre ord er det ingen modeller som kan stille med så lavt strømforbruk som SU-modellene i Intels Core 2- og Pentium-serie.

Core i3, i5 og i7

Core i3 lanseres både for stasjonære og bærbare pc-er, der modellene for bærbare ikke leveres med like høy klokkefrekvens som de raskeste for stasjonære, samtidig som man har et langt lavere strømforbruk. Core i5 og i7 lanseres i nye modeller. Fra før har man kun hatt i5 for stasjonære pc-er, men her lanseres det også modeller for bærbare. For Core i7 har man hatt to firekjernemodeller for bærbare som ble lansert på senhøsten i fjor.

Alle de nye prosessorene er basert på 32 nm produksjonsteknologi, mens man tidligere har brukt 45 nm. Alle prosessorene har også to kjerner. I tillegg er det støtte for Hyperthreading som gir mer effektiv utnyttelse av prosessoren ved fleroppgavekjøring eller med flertrådoptimalisert programvare. Det mest spesielle er imidlertid at de nye prosessorene har fått en integrert grafikkprosessor. Grafikkprosessoren er separat fra selve prosessorkjernen og er produsert med 45 nm produksjonteknologi.

Grafikkprosessoren som er integrert er i praksis den samme som vi har sett brukt i de fleste bærbare med Intel-brikkesett de siste par årene; GMA X4500. Det er gjort noen endringer og i praksis blir ytelsen litt høyere og Intel kaller løsningen nå Intel HD Graphics.

Dette er ingen rask grafikkprosessor og det er ikke lagt fokus på høy 3D-ytelse. Dette er ment for å være en rimelig løsning å implementere, og strømeffektiv. Man har videre akselerasjon av HD-video og mulighet til å spille spill i lave kvalitetsinnstillinger.

For å utnytte den integrerte grafikkprosessoren trengs nye hovedkort, og både for bærbare og stasjonære har man fått nye brikkesett. Brikkesettene er i utgangspunktet basert på P55-brikkesettet som ble lansert sammen med den første Core i5-prosessoren i fjor høst. Det er ikke noe spesielt nytt å fortelle om brikkesettene, annet enn et par av de nye har støtte for opptil 14 usb-porter, mens andre «kun» støtter tolv. Siden mange interne enheter implementeres med usb-grensesnitt, f.eks. webkamera, styreflate, fingeravtrykksleser med mer er det etter hvert behov for et økt antall usb-porter selv om mange i en bærbar pc kun brukes internt. Vi kunne ønsket oss støtte for 6 Gbps Serial ATA og USB 3.0, men det ser ut til å ta noe tid før Intel får dette på plass.

I likhet med eksisterende Core i7- og Core i5-modeller har også de nye støtte for Turbo Mode. Dette er en teknologi som «overklokker» prosessoren når en del forutsetninger er tilstede for det. Dette er blant annet basert på strømforbruk og temperatur. For eksempel har Core i5-520UM-prosessoren en klokkefrekvens å 2,4 GHz. Denne kan imidlertid økes 2,93 GHz. For at økningen skal være så høy må imidlertid all belastning være konsentrert på den ene prosessorkjernen. Økningen skjer videre kun når det er høy belastning.

Andre funksjoner

For wlan har det kommet tre nye alternativer; Centrino Ultimate-N 6200, Centrino Advance-N 6300 og Centrino Advance N+WiMax. WiMax er foreløpig lite aktuelt i vår del av verden. De store forskjellene fra dagens wlan-kontrollere fra Intel vil det i praksis ikke være for de aller fleste. Intel tilbyr ellers forbedrede muligheter for at en pc kan bytte mellom å bruke den integrerte grafikkprosessoren og dedikert grafikkprosessor. Vi har tidligere gjort tester på dette områder som viser stor forskjell i batteridriftstid mellom bruk av integrert og dedikert grafikkprosessor og vi håper på at dette er en funksjon svært mange av pc-ene som leveres med dedikert grafikkprosessor vil implementere.

Selv om Intel her benytter Centrino-navnet på wlan-kontrollerene forstår vi det slik at man går bort fra å bruke Centrino-betegnelsen på plattformene. Maskiner rettet mot bedriftsmarkedet som bruker visse komponenter fra Intel og støtter en del angitte teknologier skal kunne bære Core vPro-betegnelsen. Vi har tidligere vært litt skeptisk til hvordan Centrino-navnet har blitt brukt og kravene til det. For eksempel kunne en pc ha brikkesett og prosessor som inngitt i Centrino-plattformen, mens ved å bruke en wlan-kontroller fra en konkurrent av Intel kunne ikke pc-en få Centrino-betegnelsen.

Både for større, kraftige vanlige bærbare og mindre CULV-maskiner har vi sett forskjell i batteritid i størrelsesorden to-tre timer ved bruk av integrert grafikkprosessor i stedet for den dedikerte.

Et nytt instruksjonssett i prosessorene gir AES-NI-akselerasjon. Dette er en mye brukt krypteringsalgoritme som blant annet benyttes av Bitlocker-versjonen i Windows. Gjennom å ha denne teknologien i prosessoren skal man kunne få lavere ytelsestap ved bruk av tung kryptering, samt lavere strømforbruk.

Når det gjelder den interne grafikkprosessoren er det som sagt støtte for dekoding av HD-video, og da blant annet h264/x264. Det er i tillegg støtte for bitstreaming av 7.1-kanals Dolby TrueHD og DTS-HD-MA via HDMI. Dette gjør løsningene mer aktuelle til mediecenter-pc-er for de mer kravstore lydmessig enn tidligere.

Nye Atom-prosessorer

Et par dager før jul lanserte Intel en rekke nye prosessorer i Atom-serien, samt nye brikkesett. Den mest sentrale forskjellen er her som for de nye prosessorene til vanlige stasjonære og bærbare – grafikkprosessoren har blitt integrert i prosessoren.

Kodenavnet for den nye plattformen er Pine Trail. Det er tre nye prosessorer, hvor to i utgangspunktet er beregnet for stasjonære og en for minibærbare. Alle prosessorene har en klokkefrekvens på 1,66 GHz. Modellene D510 og D410 for stasjonære har henholdsvis to og en kjerne med 512 kilobyte andrenivås hurtigbuffer per kjerne. TDP er oppgitt til henholdsvis 13 og 10 watt. Atom N450 vil erstatte prosessorene N270 og N280 som vi i over ett år har sett i svært mange minibærbare. Også her er det kun en enkelt kjerne og 512 kilobyte buffer, men maksimalt teoretisk strømforbruk ligger på 5,5 watt. I stasjonære med D510 er det mulig med opp til 4 gigabyte minne, mens det for de andre prosessorene er 2 gigabyte minne som maks.

Dårlig på video

Grafikkprosessoren som er integrert i prosessoren er basert på Intels gamle GMA X3100. Vi hadde her håpet at Intel hadde brukt en mer moderne løsning som kunne gitt støtte for dekoding av HD-video. Dette er spesielt viktig for Atom-prosessorene ettersom de gjerne sliter med å spille av selv 720P-video. Akselerasjonsmuligheter kunne gitt muligheter for både 720P og 1080P-avspilling, samt gitt en mulighet for Adobe for å gi støtte for grafikkprosessoren i sin Flash-avspiller slik at blant annet Youtube-video kunne bli akselerert.

Intel legger i stedet opp for at det skal brukes et tilleggskort eller tilleggsbrikke for videodekoding. Et slikt kort finnes fra Broadcom. Vi vet kortene er rimelige. Enn så lenge har vi kun sett kortene på Ebay, og da til en pris på i overkant av 20 amerikanske dollar. Hva de totale implementasjonskostnadene i en minibærbar vil være blir usikkert. Implementasjonen kan skje på to måter. Produsenten kan ha videodekoderen som et Mini-PCI-Express-kort eller den kan integreres på hovedkortet.

Intels brikkesett legger også opp til en begrensning i oppløsning. Via digital tilkobling via HDMI eller DVI er maksimal oppløsning 1366x768. For analogt tilkoblet skjerm eller tv via VGA er oppløsningen maksimalt 2048x1536 for D510 og D410, mens den for N450 er maksimalt 1400x1050.

De begrensede grafikkmulighetene har for tidligere Atom-prosessorer kunne bli løst gjennom å bruke Nvidias ION-brikkesett. En ny generasjon brikkesett fra Nvidia for Atom er på vei, men når det ser markedet og hvordan det vil fungere gjenstår å se. Slik vi forstår det er man avhengig av Intels NM10-brikke, som er en av de to brikkene brikkesettet for Atom består av, for at det skal fungere – spørsmålet er da kanskje om Nvidia lager en enkel grafikkprosessor for bruk på Atom-plattformen.

Med tanke på utviklingen med video på nettet, da via Youtube og etter hvert tjenester for å se tv-serier og filmer, virker det for oss svært merkelig at ikke Intel får på plass en bedre standardløsning. Det kan her videre blir interessant å se forskjellen i pris på minibærbare basert på Atom og CULV-baserte maskiner med 11,6-tommers skjerm. Tar man for eksempel Acers Aspire 1810TZ som eksempel får man en tokjerneprosessor som er en god del raskere enn det selv en tokjernet Atom-prosessor vil være, HD-videoakselerasjon, ikke de samme begrensningene for oppløsning og man får Windows 7 Home Premium, i motsetning til Windows 7 Starter som gjerne leveres på minibærbare.

Vi vil etter hvert komme tilbake med test av prosessorene for stasjonære, samt tester av bærbare med de nye prosessorene.

Infrastruktur