Ren strøm er viktig

Ren strøm er viktig

En ting er å ha batteri-backup for å kunne kjøre ned datasystemene kontrollert om strømmen går, noe annet er å rense strømmen.

Nettspenningen varierer en god del, avhengig av hva naboene og andre brukere av samme nett har koblet til av utstyr. Som et eksempel viser UPS-leverandøren Metric til at byggingen av hotell Plaza i Oslo medførte stor etterspørsel etter UPS-er.

I byer er det gjerne korte føringer og dermed mindre risiko for «forurensning» av strømmen, mens det i distriktene ofte er lengre strekk og kanskje en eller flere storforbrukere av elektrisk kraft som får stor innvirkning på strømmen.

Generelt kan det være fornuftig for enhver virksomhet å foreta måling av strømkvaliteten for å få et bedre beslutningsgrunnlag for blant annet valg av UPS. Det er de fleste fagfolkene vi har snakket med enige i.

– Folk tenker primært at en UPS skal beskytte mot strømbrudd, og det er alt som trengs. Men de fleste såkalt uforklarlige datafeil skyldes strømfeil. For 20 år siden ble det slått fast at 80 prosent av feil ved datasystemer skyldtes transienter i strømnettet. Det er liten grunn til å tro at det er veldig annerledes i dag, sier Lasse Bøhler, som er teknisk sjef i Metric.

Dårlig planlegging

Flere av fagfolkene Nettverk & Kommunikasjon har vært i kontakt med peker på at altfor mange ikke gjør leksene sine før de anskaffer UPS. For eksempel ved at de gjerne etterspør underdimensjonerte løsninger fordi de bare har lagt sammen det jevne forbruket til servere og lagring uten å ta hensyn til at «datastrøm» ofte trekker i topper. Det kan også være fornuftig å ta høyde for at du kan komme til å øke forbruket på datarommet med flere servere eller mer lagring.

– Det er for få som foretar risikoanalyse og definerer hva slags sikkerhet de ønsker å oppnå. Det er viktig å bestemme hva det er som skal beskyttes, hva det skal beskyttes mot, hvilken oppetid som kreves og i tillegg ha for øye service- og driftsperspektiv. Selektivitet er også vesentlig, at ikke hele anlegget går ned ved en lokal kortslutning, sier Bøhler.

Ifølge Bøhler er det også mange som ikke skiller mellom reservestrøm og nødstrøm. En UPS er en strømkilde som trår til ved strømbrudd og skal levere nok strøm til at servere og annet utstyr kan tas ned kontrollert.

Nødstrøm er definert i FEL (Forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg) og tar utgangspunkt i å forhindre strømutkobling som kan medføre skade for mennesker, husdyr og eiendom. Kravene gjelder blant annet for sykehus, tunneler, og andre steder hvor det er viktig at selve driften fortsetter selv om det skulle oppstå strømutkobling, sikringsbrudd, jordfeil eller lignende.

Dette krever anlegg som er konstruert for det, og har egentlig ikke så mye med UPS å gjøre. og hvor det stilles særskilte krav til så vel UPS-en som det totale nødstrømsanlegget.

Mer effekt

Mange kunder etterspør UPS-er med lang levetid og lite vedlikehold. Dagens batteriteknologi gjør at det kan leveres batterier med levetid på fem, ti og over ti års levetid.

Ikke alle fagfolk er like enige om «grønne» UPS-er. Noen mener det er mer å hente på å bytte strømforsyninger i servere og annet utstyr og få mer effektiv kjøling i datarommet.

PUE er et populært begrep for tiden. Power Usage Effectiveness kan sies å beskrive hvor mye av strømforbruket til it-systemer som går til dataprosessering og hvor mye som går til kjøling og annet. En PUE på 2,0 viser at halvparten av forbruket går til annet enn prosessering, mens en PUE på 1,0 står for at all strøm går med til datakraft, et heller teoretisk tall.

Metric forteller at stadig flere kunder spør etter PUE-verdier når det gjelder it-systemer, og da kommer også virkningsgraden på UPS inn i regnestykket. De mest effektive UPS-ene kan ha virkningsgrad på 96 prosent. Sammenlignet med en virkningsgrad på 92 prosent er det faktisk en halvering av tap – fra åtte til fire prosent.

Infrastruktur