TEST: Hva er vitsen?

TEST: Hva er vitsen?

Samsung Chromebook 2 faller langt fra stammen med dårlig ytelse. Chrome OS imponerer heller ikke.

Samsung slapp sin første Chromebook i 2011, en maskin på omlag tre kilo som ikke slo spesielt godt an hos forbrukerne. Likevel fortsetter selskapet å oppdatere og selge oppdaterte modeller.

I sommer kom Samsung Chromebook 2, i to modeller med forskjellig skjermstørrelse og -oppløsning. Vi har sett på den minste, med 11,6" skjerm og 1366 x 768 oppløsning.

Imitert lær

Det første mange legger merke til på Samsung Chromebook 2 er den matte og lær-aktige utsiden bak på skjermen, komplett med "sting". Det skal tydeligvis se ut som og føles som imitasjon-lær ved berøring, og mens noen synes det er litt harry er det andre som synes det er stilig.

Imitasjons-lær er gjør uansett at denne maskinen skiller seg litt ut fra mengden hybrider, nettbrett og andre produsenters Chromebooks, som de fra Acer eller Dell.

Litt uheldig er det riktignok at når maskinen har kommet borti litt støv, noe denne enheten dessverre kom ut for etter noen dager i åpent kontorlandskap, så kan det være litt vanskelig å få det av igjen.

Tasteflaten og rammen rundt skjermen er i vanlig hard plast, som kjennes solid og fin ut. Området rundt tastatur og pekeflate er faktisk ganske behagelig å hvile hendene på mens man skriver. Selve tastaturet oppleves kanskje som litt løst, og tastene gir liten motstand, men det er likevel forbausende godt å skrive på. Tastene kunne riktignok ligget litt nærmere hverandre for min smak. Jeg savner også bakgrunnsbelysning på tastaturet. Ingen krise, men veldig fint å ha.

Når det gjelder pekeflaten, så er denne godt plassert, og er som regel ikke i veien når jeg taster. Irritasjonemomentet som ligger i å flytte pekeren ved uhell når en tommeltottene glir over pekeflaten er stort sett lett å unngå. Når pekeflaten skal brukes med vilje, da er den responsiv og fungerer bra. Ett lite skår i gleden er at hele pekeflaten også fungerer som én stor museknapp. For høyreklikke må man dessuten holde inn alt-tasten, som på en Mac.

Kan ikke røres

Mange har etter hvert blitt vant til å flytte hånden opp på selve skjermen for å lukke programvinduer eller flytte musepekeren rundt på skrivebordet. Å bruke en Samsung Chromebook 2 kjennes litt som å bruke et netbrett eller en liten hybrid-pc, og jeg har fersket meg selv i å flytte hånda opp mot skjermen, for så å huske at denne maskinen slettes ikke har berøringsfunksjon likevel. Det burde den kanskje ha.

Heldigvis er skjermen på denne Chromebooken lett å holde ren.

Den 11-tommer store skjermen har HD-oppløsning på 1366 x 768 (1920 x 1080 på Chromebook med 13-tommer skjerm), og dette er perfekt for både se video, spille, surfe på nett eller skrive. I hvert fall for de fleste. Det er foreløpig vanskelig å justere grensesnittet, og det anbefales ikke å endre oppløsning - selv om dette er mulig.

LED-skjermen holder forøvrig god kvalitet, og er for det meste svært klar og fin - så lenge vinkelen mellom skjerm og øyne er riktig.

Kameraet som er innebygget i skjermen fungerer like godt for selfies som det gjør for Hangout, og mikrofonene - to av dem - gir god lyd for tale. Høytalerene gir god lyd, om enn med bare et lite snev av boks.

Dårlig ytelse

Samsung Chromebook 2 er priset til rundt 3.000 klingende norske kroner. Dette er for mye. Med 4GB RAM, en ARM-basert Exynos 5420 CPU med åtte kjerner og delt VRAM er denne datamaskinen på langt nær noen råtass, men snarere en pusletass.

Selv om maskinen starter opp på et blunk, og grensesnittet som regel er ganske så responsivt, så er denne maskinen veldig treg. Skikkelig treg. Grusomt treg.

Faktisk er det så ille at viktige oppgaver som et kjapt spill Angry Birds når ingen kikker, scrolling av bilde- eller reklametunge nettsider, så vel som arbeid i Google Docs får maskinen til å lugge og lagge. Dette var ganske vanlig om maskinen er på nett eller ikke.

Åpner du flere enn ett par nettsider eller apper kan du rett og slett glemme en myk digitalopplevelse. Strømming av musikk eller video mens du jobber kan du bare glemme først som sist.

Alltid på

Noe har som plaget meg siden Chromebook 2-en landet på pulten min, er operativsystemet. I Chrome OS er et nett-operativsystem. Alt skjer i nettskyen, på nett, og man må i bunn og grunn være på internett for å få noen som helst nytte av denne maskinen.

Applikasjonene kan svært ofte ikke installeres lokalt, så dersom nettet går ned (noe som faktisk fortsatt skjer, selv i Norge - verdens rikeste land) sitter du med en dyr dørstopper i svart plast i fanget.

Et annet og nært relatert rritasjonsmoment er all reklamen. Chrome-applikasjoner kjøres i nettleseren, og det er ofte god plass til reklame. Selvsagt og spesielt "gratis"-applikasjoner. For ikke å snakke om at alt du skriver i Google Docs, all eposten du sender og mottar og de fleste applikasjonene du bruker samler inn og bruker informasjon om brukeren og bruksmønster.

Neida, det er ikke sikkert at det er så kjempefarlig om informasjon din lagres hos Google (og tredjepartsleverandører), og det skal være mulig å lagre dokumenter lokalt i steden for i skyen, men er du virkelig villig til å gamble på det?

Konklusjon

Samsung Chromebook 2 er rett og slett ikke verdt pengene. Ytelsen på denne maskinen er dårligere enn noe jeg har sett på veldig lenge. Dropper Samsung ARM og kliner til med en Intel i3 eller kanskje til og med en i5 kan det være verdt å ta en ny kikk på Chromebook fra Samsung. Jeg strømmer ofte musikk mens jeg jobber, noe som er nesten helt umulig på denne maskinen.

Skjermen i seg selv var riktignok helt ok, selv om jeg likevel ikke klarer å komme helt fra tanken om at en datamaskin av denne typen - og til denne prisen - egentlig burde vært utstyrt med berøringsskjerm, slik som Chromebook fra Acer.

Operativsystemet, der alt kjøres i nettleser og lagres i nettsky, fungerer veldig dårlig når nettet går ned. Applikasjoner som enten samler informasjon, viser for mye reklame og ikke kan kjøres lokalt trekker enda mer ned.

Hopp over Chromebook 2, velg et nettbrett eller en rimelig hybrid-pc i stedet.

Infrastruktur