Toget gått for Vaio i Norge?

Toget gått for Vaio i Norge?

KØBENHAVN (PC World Norge): Sony greier fortsatt ikke å bestemme seg for om nordmenn skal få kjøpe Vaio-pc-er.

Spørsmålet er nå om toget er gått for Vaio i Norge.

Hva mener du? Bli med på avstemningen nederst i artikkelen.

Vaio-pc-ene skilte seg ut som særdeles stilige, tynne og lette bærbare pc-er da de kom på markedet, men nå har mange konkurrenter lansert like stilige produkter. Likevel har Vaio-pc-ene en spesiell status. Hollywood har fortsatt en tendens til å velge enten MacBook eller Vaio som synbare rekvisitter i sine filmer.

Men 12 år etter at Sony introduserte merkenavnet Vaio har selskapet ennå ikke lansert disse pc-ene på det norske markedet. Spørsmålet er fortsatt oppe til vurdering.

I Sverige har Sony solgt Vaio-pc-er siden 2004, og i 2008 ble Sony-pc-ene tilgjengelig i Danmark og Finland – finnene får kjøpe Vaio-pc-er gjennom Sonys svenske samarbeidspartner.

Norge er derimot fortsatt i prinsippet et Vaio-fritt land. Nordmenn som ønsker en Vaio-pc, må handle i utlandet eller hos noen få norske nettbutikker som driver med gråimport. Da må man gjerne ta til takke med amerikansk tastatur med klistrelapper for norske taster, noe som design-bevisste kunder finner lite ønskelig.

- Studerer markedet

Noe klart svar på hvorfor nordmenn fortsatt må vente på en Vaio-beslutning, er vanskelig å få.

- Vi studerer fortsatt det norske markedet, sier Sonys nordiske markedssjef for Vaio-produktene, Ola Gustafsson. Han bekrefter det som begynner å bli ganske åpenbart – at Sony har valgt en defensiv strategi i sine Vaio-vurderinger. Blant annet må et godt støtteapparat være på plass før maskinene lanseres.

Spørsmålet om Vaio i Norge og Norden for øvrig har vært en gjenganger på pressekonferanser hos Sony i mange år. PC World Norge var til stede på minst to europeiske pressekonferanser i første halvdel av 2000-tallet der spørsmålet ble reist av nordiske journalister. På en av pressekonferansene, som ble holdt i forkant av CeBIT-messen i Tyskland, ble det antydet at Vaio-pc-ene skulle lanseres i Norge om et par måneder. Sju-åtte år senere har det fortsatt ikke skjedd.

Høy kjøpekraft

Ifølge Gustavsson anser Sony hele det nordiske markedet for å være interessant med tanke på Vaio-konseptet. Norden er den regionen i verden som har høyest internett-tetthet. Mer enn 85 prosent av befolkningen har tilgang til datamaskin, og det er et utbredt ønske blant pc-brukerne om å kunne bruke små og lette pc-er. – Dessuten fungerer laptop som et statussymbol i Norden, sier Gustafsson. Han medgir at den høye norske kjøpekraften er interessant med tanke på Vaio.

Dette betyr at det norske markedet i hovedsak oppfyller de kriteriene Sony selv har satt opp for å gå inn i et marked med Vaio-konseptet. Hvorfor Sony fortsatt nøler, er derfor noe av et mysterium.

Design-pc-er

Vaio-pc-ene ble lansert i 1998. På den tiden var det ganske kjedelig design på de aller fleste bærbare pc-ene på markedet, med Apple som det mest åpenbare unntaket.

Sony ønsket at Vaio skulle være et «premium-merke» med førsteklasses teknologi og ditto design. Særlig skjermen og tastaturet ble underlagt grundige designstudier under utviklingsarbeidet. Målet var å bygge stilige, stillegående og ergonomiske bærbare pc-er. Sony var tidlig ute med supertynne bærbare pc-er og har en Vaio-modell som er under 14 mm tykk, selv om det finnes tynnere konkurrenter – Dell viste sin 9,9 mm tykke Adamo XPS på CES-messen. For øvrig kom Vaio-pc-ene tidlig med skjerm i bredformat, men det er jo for lengst blitt standard på pc-markedet.

Mens Vaio-pc-ene er blitt introdusert på stadig flere markeder, nøler altså Sony fortsatt med å gjøre maskinene tilgjengelig i Norge. Noe klart svar på hvorfor ønsker ikke Sonys nordiske ledelse å gi, men noen antydninger fikk vi på en nordisk pressekonferanse som Sony holdt i København forleden dag. Sony-maskinene er forholdsvis dyre, og markedssjef Gustafsson sier det blir som å gå inn med et produkt til 800 euro (cirka 6500 kroner) på et marked der gjennomsnittsprisen for konkurrentenes produkter er 500 euro (cirka 4000 kroner). Hvorfor dette er mer risikabelt i Norge enn i Norden for øvrig, fikk vi imidlertid ikke noe klart svar på.

Infrastruktur