Ingen gratis lunch

Ingen gratis lunch

Gratis programvare er en illusjon. Ikke fordi man må betale for programvaren, men fordi det koster å bruke den.

Hva er riktig pris? Noen frister med gratis. Andre tar seg for godt betalt. Vi trenger et sammenligningsgrunnlag.

Ingen kan leve av ingen ting. Gratis programvare er derfor en illusjon.

Bygger man på programvaren må man gi sin egen utvikling tilbake. Ved bruk må man betale for trøbbel og heft, enten med egne fagfolk eller med innkjøpt kompetanse.

Det finnes en rekke alternativer; betaling for verdi, betaling for ytelse, kjøp, løpende betaling. Hva som er sikkert, er at det er vanskelig å vurdere og vanskelig å sammenligne.

Bransjen er tjent med et bedre sammenligningsgrunnlag. Ytelsestester for å avgjøre styrke er meningsløst når det er verdi av en tjeneste man skal betale for.

MIPS la grunnlaget

Opprinnelig omfattet datamaskinkjøpet programvare. Mye var det ikke, bare det grunnleggende for å få datamaskinen til å virke.

Siden innførte IBM styrkemålingen MIPS. I mange år var MIPS grunnlaget for programvareklassifikasjon. Betaling skjedde i henhold til klassifisering.

Også Oracle innførte styrkemåling for å få betalt. Opprinnelig skjedde det etter en vurdering av datamaskinene. Oracle for store maskiner kostet mer enn for små.

Etter at mikroprosessorene tok over anslo Oracle at de grovt sett ga samme ytelse for databasen. Det var bare å telle antall prosessorer. Multiplikatoren var 20.000 dollar.

IBMs prising var omstridt. Over tid ble MIPS et utskjelt begrep. Grunnen var at kunder fikk større og større regning fordi datamaskinenes ytelse økte i takt med utviklingen. Programvareklassifiseringen ble bare delvis justert.

MIPS betyr Millioner Instruksjoner Per Sekund. MIPS var vidunderlig for å vurdere to generasjoner stormaskiner mot hverandre. Kundene forsto hva utviklingen medførte av økt kapasitet.

MIPS ga et godt utgangspunkt for pris/ytelse, så godt at meglere av brukte datamaskiner hadde målinger av MIPS på alle modeller de omsatte. Meglerne bidro til interessen for MIPS. Det medførte at andre it-produsenter også prøvde å anslå sine maskiner med samme mål. Digital Equipment var først, men trakk MIPS-målingen etter noen år. Hewlett-Packard fulgte opp ved å måle sine maskiner mot Digitals.

Det medførte at en maskin fra Hewlett-Packard fikk et høyere tall for MIPS enn klokkefrekvensen tilsa. Greit nok, hvis prosessoren utførte flere instruksjoner per klokkesyklus, men det gjorde den ikke.

MIPS ble derfor Meningsløs Indikator for Prosessor Styrke. Selv IBM følte belastningen og MIPS ble ikke lenger brukt aktivt.

Må innføres på ny

Det er på tide å innføre MIPS på nytt. MIPS bør bli et mål for programvareverdi, Meningsfull Indikator for Programvare Score. Selv om programvaren er gratis vil en avtale ha en MIPS-verdi.

Oracles verdimåling for sin programvare kan også måles i MIPS. I øyeblikket gjelder Mer Innkrevende Prosessor Spesifikasjon. For det er unormalt at en prosessor med to kjerner har en MIPS på 1,5, mens en med åtte kjerner har en MIPS på 2.

Enten har Scott McNealy stor innflytelse i Oracle eller så er ikke Suns nye prosessor verdt mer enn to prosessorer fra Intel.

Oracle ønsker seg bruk av mange mindre maskiner fremfor en større. Tankegangen er at det skal koste kunden like mye. Fordelingsnøkkelen skal bare være annerledes, mer til Oracle, mindre til maskinleverandøren.

Suns verdimåling gjelder ansatte. Selv om programvaren brukes av tre betales det for alle. For Star Office er det greit. For analyseprogrammer blir det meningsløst.

Suns tankegang er like fullt fornuftig. Det gjelder å finne et verdigrunnlag for deretter å multiplisere med virksomhetens verdimål. Ansatte er et godt verdimål. Omsetning er et godt verdimål.

MIPS kan eksempelvis bygges opp som en formel hvor omsetning pluss brukere til sammen gir en MIPS. Deretter er det et prisspørsmål om hva beløpet blir til sist.

Det gjør at små virksomheter betaler mindre enn større. Det betyr at virksomhetene betaler mer i takt med veksten. Håpet er at det ikke blir som i dag hvor MIPS er et mål for Manglende Innflytelse På Software.