Ingen kino før lunsj

Ingen kino før lunsj

Er fleksitid bra? Ikke for de ansatte, viser en svensk undersøkelse.
28 prosent av arbeidstakerne som jobber fleksitid har opplevd stress eller utbrenthet. Kvinner mellom 30-47 år er den største risikogruppa. Av dem får 38 prosent stressrelaterte sykdommer på grunn av fleksitidsordninger, viser en undersøkelse fra det svenske konsulentfirmaet Brandscript.

Fleksitid er en bløff, mener Tomas Lönn som står bak undersøkelsen som ble omtalt i den svenske avisa Dagens Nyheter. Den eneste fleksibiliteten folk får, er muligheten til å komme før åtte og gå etter fire. De ekstra timene fleksiarbeiderne legger ned er som oftest ulønnet.

Lönn definerer fleksiarbeidere som dem med mulighet til å ta med jobben overalt. De jobber i snitt 56 timer i uka. De med vanlige jobber, som har mulighet til overtid, jobbet i snitt 42 timer, mot de med helt fast arbeidstid som jobbet 38 timer.

-- I dag er det helt normalt å sette av kvelder og helger til å få unna arbeidsoppgaver. Men å gå på kino etter lunsj for så å gå rett hjem, vil vekke forbauselse eller irritasjon på de fleste arbeidsplasser, selv om man satt opp til langt på natt dagen før, mener Lönn som feller en hard dom over fleksiordningene.

-- Dette samsvarer godt med økningen i antallet langtidssykmeldte i 20- og 30-åra, sier Odd Nordhaug, professor i organisasjon og ledelse ved Norges Handelshøyskole, til Dagbladet.