Ingen vei tilbake

Ingen vei tilbake

KRONIKK: Ja til fellesløsninger. Ja til Altinn. Ja til grundige og åpne vurderinger for å lære av det som har skjedd, skriver Hans Christian Holte

Forrige uke var tøff for digitaliseringen av offentlige tjenester i Norge. Problemene med Altinn brakte offentlige it-løsninger til topps i nyhetsbildet og inn i avisenes ledere og debattprogrammene på tv, men ikke på en positiv måte. En alvorlig konsekvens av hendelsene, er at folks tillit til digitale tjenester fra det offentlige svekkes. Det er alvorlig, fordi det reelt sett ikke er noen alternativer. Offentlig sektor i Norge må moderniseres med digitalisering av tjenester, både fordi ressursene må utnyttes effektivt og fordi innbyggerne etter hvert tar tilgjengelige digitale tjenester som en selvfølge. Stolte forvaltningsverdier som åpenhet, brukerretting og tilgjengelighet blir hule hvis tjenesteytingen skal fortsette på "gamlemåten".

Så spør du kanskje: Men er det behov for fellesløsninger av typen Altinn? Viser ikke siste uke at det blir for komplisert, for tungrodd, for sårbart? Det er naturlige spørsmål å stille akkurat nå. Men det gjelder også å ha litt is i magen, å finne den rette balansen mellom for mange egg i hver kurv og en viltvoksende jungel av ulike systemer og løsninger å forholde seg til. Begge alternativer inneholder risiko, selv om trusselbildet er forskjellig.

En offentlig it-utvikling uten noen felles løsninger, for eksempel for sentral registerinformasjon og innlogging, er etter min mening uhensiktsmessig, ineffektivt og uaktuelt. Vi trenger nasjonale fellesløsninger av denne typen på it-området. Videre er det opplagt at vi må bygge videre på resultatene som så lagt er oppnådd med Altinn. Hvorfor var det skandale forrige uke? Det var jo rett og slett fordi Altinn fyller en viktig funksjon, både for næringslivet, det offentlige, og folk flest. Effektivitetsgevinstene med dagens Altinn er udiskutable, både for næringslivet og det offentlige. Du som leser dette ønsker deg heller ikke tilbake til tiden da du (hvis du er gammel nok til å ha opplevd det) kladdet og sendte inn selvangivelsen din på papir.

Samtidig er det opplagt at det må gjøres noen grundige vurderinger angående Altinn nå. Grovt sett gjelder det vurdering på tre nivåer: Operativt, forvaltningsmessig, og strategisk. For det første, hva kreves for å stabilisere de tjenestene som Altinn i dag skal levere? Hva skal til for at det ikke stilles spørsmålstegn ved informasjonssikkerhet, kapasitet eller driftsstabilitet? For det andre, hvilke krav må stilles til forvaltning og videreutvikling av tjenestene? Er løsningen fleksibel og skalerbar nok, hvor enkelt kan nye tjenester og virksomheter inkluderes? For det tredje, og helt fundamentalt: Hva skal Altinn være i fremtiden? Hvilke rolle skal Altinn ha i offentlig it-arkitektur?

Dette siste spørsmålet dreier seg nettopp om hvor mange egg det er riktig å legge i en kurv. Da jeg begrunnet nedleggelsen av Minside sist gang jeg skrev kronikk i denne avisen, var jeg inne på OECDs anbefaling om delfiner fremfor hvaler. Når samordningsambisjonene vi legger i en løsning øker og øker, når de til slutt et punkt hvor kostnader og risiko knyttet til kompleksiteten i løsningen overstiger samordningsgevinstene. Det er nå helt naturlig å ta diskusjonen om hvor mange funksjoner Altinn bør dekke.

Offentlig sektor er i dag delvis digital. Noen områder, eksempelvis kommunikasjonen mellom nivåene i helsetjenesten, burde åpenbart vært digitalisert og hatt en bedre informasjonsflyt. At så ikke er tilfelle, er etter min mening vel så skandaløst som feilene som oppsto forrige uke. Vi må lære av Altinn-trøbbelet, men løsningen er ikke å gå tilbake til papiret.

Hans-Christian Holte, Difi