- Internett er verken overnasjonalt eller nøytralt

- Internett er verken overnasjonalt eller nøytralt

Google og Kina: Det er naivt å betrakte nettet som overnasjonalt, fritt for geografiske og etniske oppdelinger.

Google har valgt å etterkomme den kinesiske regjeringens ønske om søkesensur. Det betyr at tjenesten vil fjerne enkelte søkeresultater ut fra kriterier definert av myndighetene. Har Google tråkket feil her?

I de siste ukene har Google fått mye pepper for sin knebøyning for de kinesiske myndigheter. Mange av dem som kommenterte beslutningen mente at Google med dette har fjernet seg fra sin "don´t get evil"-filosofi.

Å vri et søk i en retning som en høyere makt ønsker istedenfor å presentere resultatene som de er i den mest relevante rekkefølgen, kan betraktes som galt eller til og med ondsinnet.

Alle er enige om at Kina bruker metoder som ikke er akseptert i de vestlige demokratier. Hvis man gir etter for slikt press vil det da bety at internettet ikke lenger vil være globalt og overnasjonalt, men tilpasset hva enkelte nasjoner ønsker og tillater?

Det er naivt å betrakte nettet som overnasjonalt, fritt for geografiske og etniske oppdelinger. Naivt fordi grensene finnes og lovgivningen varierer fra land til land. Nettet er nødt til å ta hensyn til dette. Teknologisk sett kunne nettet vært overnasjonalt, men slett ikke alle land ønsker det.

Alle Internett-adresser kan spores, dvs. at tjenesteleverandørene kan finne ut fra hvilket land et oppkall kommer. Selv om selve adressen ikke røper geografien (fordi det står .com på slutten, ikke .no) kan ip-adressene spores.

Norske brukere kan hilses velkommen til et nettsted som drives i Singapore på (mer eller mindre feilfritt) norsk. Norske brukere kan bli vist annonser på dette nettstedet på norsk fra firmaer som opererer i Norge. Dette er kommersielle realiteter som gjør nettet vesentlig mer attraktivt for dem som har noe å selge.

De geografiske og nasjonale grensene eksisterer på nettet selv om de ikke alltid er synlige. Epost farer som oftest uhindret fra land til land, men også den kan hindres fra å nå sin adressat hvis et land bestemmer seg for det.

Saken ble satt på spissen da en fransk domstol i år 2000 påla Yahoo! å hindre franske brukere å få tilgang til Yahoo-auksjoner med nazi-gjenstander. Å selge og kjøpe slike gjenstander var forbudt i henhold til fransk lov.

Yahoo! nektet å etterkomme pålegget og latterliggjorde franskmennene som kunne finne på å ville sensurere nettet på denne måten. Gammeldags tenkning, sa de.

Yahoos ledelse påsto at slik sensur heller ikke lot seg gjennomføre i praksis. Rettssaken viste imidlertid at Yahoos påstander var feil, at det gikk an å finne ut fra hvilket land meldingen ble sendt og at denne formen for overvåkning ofte var gjort.

Denne saken ble et landemerke. Da Yahoo! kort tid senere ble pålagt sensur i Kina, ble kravet etterkommet uten videre dikkedarer. Kineserne krevde det samme fra Yahoo! den gang som de har bedt Google om nå – stoff som kan skade kommunistpartiets interesser og innflytelse, skal ikke vises.

Yahoo! som den gangen var verdens ledende søkemotor, etterkom kravet i 2001. Google gjorde det samme i 2006. Nasjonale lover er fortsatt viktigere enn overnasjonal tenkning.

Internettet er ikke overnasjonalt, det kan bare se sånn ut. Nettet er først og fremst amerikansk, tilpasset amerikansk lovgivning og det amerikansk-engelske språket.

Det finnes selvfølgelig innhold på mange andre språk på webben, men uten engelsk er brukerne temmelig handikappet. De fleste norske brukere har antagelig ikke så mye imot dette, men for mange andre, ikke minst i utviklingsregioner som Kina, Afrika og Latin-Amerika, er det ikke godt nok. For dem vil et Internett som er tilpasset deres lovgivning, språk og kultur, være nyttigere.

Det er vanskelig å tenke seg ett Internett som tilfredsstiller alle nasjoners krav. Er det i orden at alle kan kjøpe de nazi-gjenstander de vil eller er det ikke? Er det greit at alle kan delta i alle slags pengespill verden over eller er det ikke? Skal det være fritt salg av pornografi eller ikke? Er det greit at alle kan publisere hva som helst på nettet om deg og meg?

Det vil ikke være lett å finne ett svar på slike og andre vanskelige spørsmål som gjør alle nasjoner fornøyd.

Denne kommentaren er basert på en artikkel av professorene Goldsmith og Wu ("Who Controls Internet?" i tidsskriftet Legal Affairs) som kaller tanken om ett grenseløst Internett styrt fra USA for "digital imperialisme". Det er ikke det verden behøver nå.

hidas@online.no