PÅ FALLREPET: Flash er på vei til de evige digitale jaktmarker med hjelp av et solid spark fra Google. Illustrasjon: Adobe.

PÅ FALLREPET: Flash er på vei til de evige digitale jaktmarker med hjelp av et solid spark fra Google. Illustrasjon: Adobe.

Mot slutten for Flash i nettleserne

Fra september vil Google blokkere Flash-innhold i nettleseren Chrome. Det er nok et grunnskudd mot nok en gammeldags teknologi.

I en bloggartikkel melder Google at det går mot slutten for støtten til Flash-innhold i nettsider. Fra september vil versjon 53 av Chrome blokkere slikt innhold.

Google Chrome er for øyeblikket den soleklart mest brukte nettleseren i verden, med over 50 prosent markedsandel. Dette er et hardt slag mot Adobe og deres Flash-plattform.

Flash var i det alminnelige internettets barndom og tidlige tenår en helt nødvendig komponent for å gi nettlesere video, spillbarhet og animasjoner. Men nyere teknologier og spesielt nettsidekodestandarden HTML5 gjør at slik innhold kan kodes direkte inn i nettsidene.

Google framhever at over 90 prosent av dagens Flash-bruk i nettsider ikke er klassisk kode for å gi brukeren spennende innhold. Mesteparten er for å kjøre analyseverktøy og andre småfunksjoner som ikke er så veldig viktig for brukeren.

Etter en overgangsperiode på tre måneder blir HTML5 standard kodesett for Chrome fra versjon 55.

For brukere som må innom nettsider som kun støtter Flash, vil aktivt kunne velge at Flash skal kjøres i den sesjonen.

Fjerner tidstyvene og øker sikkerheten

At Flash følger etter Java mot de evige digitale jaktmarker er positivt både for brukere, utviklere og sikkerheten i nettbruk. Innpluggingsmoduler senker hastigheten i nettleseren og kompliserer koding og tilpassing av nytt innhold. Siden både moduler og den koden som bruker den må fikses, lappes og oppdateres, er den en konstant sikkerhetstrussel mot systemene som bruker dem. I tillegg krever innpluggingsmoduler mer strøm for å kjøre, noe som blant annet bremser avansert innhold i mobile dingser med begrenset batterikapasitet.

Alternativet har vært klart i mange år, men det har tatt tid å få noen milliarder brukere og enda flere nettsider tilpasset. HTML5 var i hovedtrekk klar allerede i 2009, men gode teknikker og fullt ut funksjonelt kodesett har ikke vært tilgjengelig før de siste to-tre årene.

Gjennombrudd med Google

Microsoft har hatt sin innpluggingsmodul Silverlight for multimedia-innhold, men har faset ut og inkorporert funksjonaliteten derfra i sine andre produkter. Denne prosessen startet før Windows 8 ble lansert 2012, og Silverlight vedlikeholdes og tettes, men utvikles ikke etter 2013.

Microsoft har både andre og fjerdeplass med sine nettlesere Internet Explorer på 29,6 prosent og Edge med drøyt fem prosent. IE fikk HTML5-støtte i 2009, den gang den var den største nettleseren.

Den første av de mest brukte nettleserne som varslet blokking var Safari fra Apple. Men dette er en nettleser med svært lav markedsandel, kun 4,51 prosent og 5. plass ifølge analysene til Netmarketshare fra juli i år.