IP-krisen ikke over

Bransjen tar smarte grep, skifter til nytt i det stille og venter på tingenes internett.

Publisert Sist oppdatert

For tre år siden gikk ICANN, en av de internasjonale organisasjonene som håndterer standarder rundt Internett tom for såkalt IPv4-adresseblokker. Løsningen var et skifte til neste standard, IP versjon 6 (IPv6), som har langt flere adresser tilgjengelig.

IP-nummer er den tallserien som identifiserer en enhet som er koplet til Internett, eller et nettverk som bruker samme nettverksprotokoll for oppsett og kommunikasjon som Internett. ICANN gikk tom for IP versjon 4-adresser i 2011, da ble de siste IP-adresseblokkene delt ut til de fem geografiske regionene Internett er delt opp i, for videre fordeling til internettjenesteleverandører (ISP-er).

Krisa er utsatt

Men snart tre år etter er det bemerkelsesverdig stille. Det betyr ikke at IPv4-krisa er over. Bare at den er utsatt litt.

- Det er ingen, og definitivt ikke oss, som kommer til å si at den datoen, på det klokkeslettet er det internettadressekrise, sier teknologidirektør Nils-Ove Gamlem i Cisco Norge.

- Men krisen er ikke avblåst. Den er utsatt, fordi aktørene som ISP-ene har tatt i bruk mer sofistikerte løsninger. De bruker NAT og introduserer IPv6 i liten skala.

Vi får dette bekreftet fra Telenor, som håndterer mange IP-blokker i kraft av sin rolle som norsk tele-og datainfrastrukturgigant. De bruker såkalt «Carrier Grade NAT», svært kraftige løsninger beregnet for bruk i tele- og datainfrastrukturer.

NAT, Network Address Translation, er teknikken der vi forenklet sagt lar ett ip-nummer utad representere mange ip-nummer på innsiden. Store virksomheter og små hjemmenettverk gjør det samme med lettere løsninger av den samme teknikken. Men mer om dette senere.

Ting vil ha nummer

Men dette utsetter bare problemet. Det er kjent at bare i år vil det komme minst to milliarder nye mobile dingser med nettverkstilkoplinger i bruk i verden. I tillegg kommer det en vekst av enheter som bruker nettverk og Internett til å kommunisere direkte i maskin-til-maskin (M2M) –samband. Det er sensorer, logger, trafikkovervåkere, styringsenheter og lignende.

Summen av mobile dingser og slike M2M-enheter er det vi kaller «Internett of Things».

Mengden av ip-adresser med direkte tilkopling til Internett disse vil kreve, er det som vil drive IPv6.

- VI har havnet i en høna-eller-egget-situasjon. Nettverkstilbyderne har IPv6-utstyr og kompetanse, men bytter ikke over før det er nødvendig. I mellomtiden har de funnet tilpassinger som gjør at IPv4 fungerer. Innholds- og tjenestetilbydere kjenner til hvilke muligheter som ligger i IPv6, men har ingen presserende grunn til å forlange IPv6. Siden det er et kostnadselement her, venter man litt på hverandre, forklarer Gamlem.

Krever IPv6 hele veien

Grunnen til at man ikke kan putte inn IPv6 der det måtte passe i et nettverk, er at standardene ikke er kompatible. Skal IPv6 fungere fullt ut, må det være IPv6 fra nettverksryggrad ut til den enkelte klient eller dings.

IPv6 har også noen andre fordeler enn mange adresser. Protokollen anses å være mer solid, med færre feilkilder. Den har bedre sikkerhet innebygd, og trafikk er enklere å prioritere. Dermed kan video få bedre jevnere og bedre kvalitet enn det som er mulig i dag.

- Det er summen av alle disse godsakene som gjør at IPv6 må til. Vi i Cisco tror på at en faktor som vil sette fart i utviklingen med IPv6 og det vi kaller «Internet og Everything» er «Wearables», som kommer for fullt nå, sier Gamlem.

Wearables, som er Smartilbehør som Google Glass og annen nærteknologi som smartklokker, er alle nettilkoplete enheter. På grunn av mobiliteten, funksjonsrikdommen og mengden vil ikke løsningene for å strekke IPv4-fellen holde særlig lenge.

- Det går uansett tregt. Google, som selv kjører IPv6-infratruktur i sine interne løsninger, overvåker trafikken mot de ytre tjenestene. De melder om at bare fem prosent av trafikken per i dag er IPv6, forteller Gamlem.

Det meste er klart for IPv6

Han forteller at det meste er klart for IPv6. Alle nyere versjoner av Windows, MacOS, Android, Ios, Linux og lignende klient-os-støtter IPv6. Nettverksutstyr som er i bruk har som regel dual-protokollstøtte med IPv4 og IPv6.

- Alt nettverksutstyr fra Cisco som vi har levert de siste fem årene støtter IPv6, fastslår Gamlem.

Hos Telenor så de heller ikke noen krise, og selskapet forklarer at de jobber jevnt og trutt med overgangen til IPv6. I år aleine skal en stor overgang gjennomføres, der de fleste områdene innen mobil- og fasttelefoni vil gå over til IPv6.

Foreløpig har Telenor og de fleste andre ISP-er IPv4-adresser som holder en stund til. Men selskapet har hatt et eget IPv6-prosjekt siden 2010, og jobber jevnt og trutt med en kontrollert overgang til IPv6 i hele Telenor. Men det vil ligge inne en dobbelstøtte i mange år for både IPv4 og IPv6.

Mangelen på IPv4-adresser er løst med IPv4-NAT-ing. Hos en telegigant med ryggradsinfrastruktur brukes Carrier Grade NAT som er utviklet for store nettverk med stor spredning.

Men det har begrensinger. Det er komplekst, det er ikke optimalt for alle typer applikasjoner og det bremser produktutvikling der tjenester hadde vært bedre med direkte tilgang til klientene kunden har over Internett, forklarer Per Aril Meling, informasjonssjef Telenor Norge, i en epost til Computerworld.

Veksten i mobiler driver IPv6

Det er spesielt veksten i mobiler som kommer til å bli krevende for teleoperatører. Spesielt i Asia kan IP-nummer for å dekke mobilveksten raskt bli et problem uten IPv6.

Meling kan fortelle at 3 prosent av nettrafikken i verden er på IPv6. I store økonomier som USA og Tyskland er det seks prosent. Om veksten fortsetter som nå, vil ti prosent av nettrafikken i verden være IPv6 ved utgangen av året.

Telenor regner med at et skifte kan gjennomføres raskt når skiftet blir mulig – kanskje så høyt tall som femti prosent vi gå så raskt.

- Når bruken av IPv6 når en viss terskel så må det antas at det kommer interessante «IPv6 only» tjenester på internett, noe som vil medføre en raskt økende etterspørsel. Det forventes av IPv4 vil støttes i lang tid fremover men at hovedtyngden av trafikken vil gå på IPv6, skriver Meling.

Noen bremser

Bremsene er gammelt bredbåndsutstyr, eldre smarttelefoner og manglende nettstøtte for IPv6 til Apple Iphone.

- Innføring av IPv6 er også svært omfattende og dekker både nettverksenheter som elementer rutere og svitsjer, alle støttesystemer, terminalutstyr og servere, for å nevne noen, poengterer Meling.