Ip-sperring er som sensur

Teleoperatørene i Europa og USA vurderer å sperre nettene sine for Skype-lignende tale-over-ip. Ikke aktuelt i Norge, mener ekspertene.

Ip-telefoni er en gedigen utfordring for de etablerte teleoperatørene. Den tyske teleoperatør E-Plus valgte å inngå en avtale med Skype om levering av Skype-tjenester på mobiltelefon på 3G mot en flat takst. Men blant de små bokstavene kunne mann lese at kundene sperres fra andre tale-over-ip-tjenester.

Å sperre for gratis-tjenester er et hot tema i Europa og USA. Teleoperatørene liker ikke å miste kontroll.

- Jeg vet at dette diskuteres i alle land, også i Norge. I Irland for eksempel har de vært bekymret for det de kaller "disrupting technology" (forstyrrende teknologi), sier Willy Jensen i Post- og Teletilsynet, til Computerworld.no.

Teletrafikken kan deles inn i tre kategorier. Den "gamle" fasttelefoni, som kalles alle-mot-alle-telefoni, er på vei ut, men er fremdeles ganske stor. Så finnes det tjenester som kan ringe til alle, men ikke kan bli ringt, som Skype Out. Til slutt er det rene tale-over-ip-tjenester som snakker bare med andre som har installert samme programmer, som Skype i starten, eller Messenger og Google.

Helt bak mål

- Teknisk sett er det mulig å sperre ut Voip-tjenester, eller tredjepartstjenester. En teleoperatør kan velge å prøve å sperre disse ved protokollanalyse eller for eksempel portstenging. Det har skjedd i USA, og jeg mener også Bredbåndsbolaget i Sverige har prøvd noe lignende. I Norge er det ikke gjort, sier Tore Aarønæs i Norsk Telekom til Computerworld.no.

Aarønæs tror ikke at teleoperatører vil tjene på sperring.

- Det blir en form for sensur hvis du stenger en del av tilgangen til nettverket. Jeg tror dette ender i kundenes favør, teleoperatørene vil tape på det. En bredbåndsleverandør skal ha relativt gode kort på hånden for å sperre. Det er helt bak mål å stoppe en tjeneste du selger, sier Aarønæs.

Kan spare halvparten

- Det er svært vanskelig for operatørene å gjøre noe med ip-trafikk. Akkurat som posten ikke leser hva du skriver i brevet ditt er ip-trafikk en måte å pakketere innhold på. For operatøren burde det være uinteressant hva du sender, video, tele, data, voice, bare at alt kjøres over ip, sier Espen Fjogstad, styremedlem i Telio, til Computerworld.no.

Men Fjogstad utelukker ikke at teleoperatørene forsøker å bremse overgangen.

- Selvfølgelig diskuterer de gamle teleoperatørene hvordan de kan tjene mest mulig penger. De omsettes for 1000 milliarder dollar i tale i telefoni per år. Kjøres alt på ip,  snakker vi kanskje om at markedet for de samme taletjenestene reduseres til 500 milliarder dollar. Telefoni er dermed i dag dobbelt så dyrt som det skulle ha vært. Det er klart operatørene er opptatt av å beholde disse inntektene lengst mulig, sier Fjogstad.

Fjogstad tror ikke norske operatørene vil være interessert i å stenge for ip-trafikk. De vil innse at kundene vil tape på det.

- Hvis teleoperatører stenger ut ip-tjenester, da lager de hovedproduktet sitt dårligere. De vil rett og slett tilby et mindreverdig bredbåndsprodukt. På sikt taper monopolistene det, sier Fjogstad.

Destruktiv atferd

Ser vi på regelverket er det ikke umulig å sperre kunder fra visse tjenester.

- Hvis en som eier et nett ønsker å innføre restriksjoner av tjenester, kan de gjøre som de vil. Men slik må meldes til kunden og kunden må ha sagt ja til det. Det kan ikke gjøres hemmelig, eller etter at kunden har startet et forhold, sier rådgiver Per Wilhelmsen i Post- og Teletilsynet.

- Slik jeg oppfatter stemningen her i landet, er det ikke interesse for teknologiske sperre for slike tjenester, sier Wilhelmsen.

- Vi er i en tidlig fase med ip-telefoni, det er mange rare ting som skjer. Vi vil se en normalisering, og destruktiv atferd som sperring av tjenester kommer til å forsvinne, tror Aarønæs.

Les også: Skype-stopper møter norsk motbør