10.000 kyr kan drifte 1000 servere

Leverandørene må tenke nytt rundt energiforbruk i datasentre, særlig nå som flere mener en karbonskatt etter hvert er uunngåelig i USA. Mange mener biogass, altså strøm som for eksempel rett og slett er generert av kumøkk, er et friskt alternativ.

Forskere fra HPs laboratorium har laget en rapport som beskriver hvordan kumøkk og andre typer "fordøyd avfall" fra ulike typer bondegårder kan brukes til å generere strøm.

Rapporten ble lagt frem på American Society of Mechanical Engineers denne uka, og her har HPs forskere regnet seg frem til at en «hypotetisk gård med 10.000 meierikyr» kan gi strøm nok til 1000 servere på et datasenter.

For HPs del er det hele så langt bare på idéstadiet.

- Jeg har ikke foreløpig lagt inn en ordre på kyr, sier HP-forsker Tom Christian til Computerworlds nyhetstjeneste.

Distrikt = billig eiendomsleie

Men etter hvert som HPs tanker om kumøkkdriftede servere fikk mer og mer oppmerksomhet i mediebildet i USA i går, sendte Christian en oppfølgings-epost til Computerworlds journalist. Det viste seg at forskeren hadde fått to konkrete forespørsler om å lage et demonstrasjonsprosjekt.

- Responsen har vært ganske seriøs, sier Christian.

Organisk materiale brukes allerede av bondegårder rundt om i verden for å lage strøm, og også her til lands finnes flere slike anlegg. For eksempel har selskapet Biowaz AS spesialisert seg på dette feltet, et selskap der Telenors tidligere konsernsjef Tormod Hermansen sitter som styreleder.

Det som skjer, er at gjødselen forårsaker at metaninnholdig biogass skapes, og denne gassen kan igjen skape strøm. HPs forskningsrapport har sett på hvordan prosessen kan brukes til å operere datasentre, ved å sjekke hvor mye avfall en ku vanligvis produserer, og regne seg oppover derfra.

En annen fordel er at datasentrene via høyhastighets nettverkslinjer kan driftes langt unna storbyen, som vil gi selskapene en rimeligere eierkostnad.

Må samle flere kyr

Men det er et par praktiske utfordringer på veien mot kudrevne datasentre, blant annet når det gjelder det å koble kuene til datasentret.

- Hvor realistisk er det med 10.000 kyr på samme sted?, spør Angie McEliece, miljøkonsulent i selskapet RCM International, som peker på at en snittgård i USA som regel har under 1000 kyr og at gårdene sjelden har over 5000.

I Norge er det gjennomsnittlig 20 kyr per gård på anlegg som leverer til meierier, ifølge Norges Bondelag. De største melkebrukene, som gjerne er en form for samdrift, har 100-120 kyr.

Men utover utfordringen med å samle 10.000 kyr på samme plass, mener McEliece at HPs anslag om antallet kyr som trengs høres fornuftig ut.