30 år med Commodore 64

30 år med Commodore 64

Det er denne uken 30 år siden Commodore 64 kom. Bli med på en tidsreise.

1982 var året. Kåre Willoch var statsminister, Ford Sierra kom på markedet, England gikk i krig over Falklandsøyene, Italia ble verdensmester i fotball og Michael Jackson ga ut Thriller. Og ja, Oddvar Brå brakk staven.

Det som skulle endre fritidssyslene for mange i flere år framover, og kanskje også være grunnlaget for en jobbkarriere, var lanseringen av Commodore 64. Annonseringen av maskinen rullet i gang allerede i januar 1982 under CES-messen, men først på høsten startet salget.

Commodore 64 kostet på det norske markedet nesten 6000 kroner ved lanseringen, men prisen gikk raskt nedover og la dermed grunnlaget for en enorm popularitet for Commodore fram til starten av 90-tallet. Maskinen ble koblet direkte til en vanlig tv og programvare og spill ble levert på kassetter, disketter og Cartridge – et slags innstikkskort med programmet lagret i en ROM-brikke som man satt inn bak på maskinen. Nødvendig utstyr var ellers en joystick eller to.

Commodore 64 i klassisk utførelse. For mange av dette det første møtet med en datamaskin.

Egne kretser

Commodore 64 var basert på en 8-bits MOS Technology 6510-prosessor på rett under 1 MHz. Dette for PAL-versjonen. I USA, der maskinen var tilpasset NTSC-tv-systemet, var hastigheten litt høyere for å tilpasse seg til framvisning av 30 bilder per sekund i stedet for 24. I tillegg til prosessoren ble to spesialbrikker, VIC-II og SID, benyttet. Disse var en viktig del av grunnlaget for den gode grafikken og lyden, etter datidens standarder. Også disse brikkene var utviklet av MOS Technology, som var et selskap eid av Commodore. MOS stod også bak prosessorer til blant annet Apple I/II/III, en rekke Atari-modell og Nintendos populære 8-bit-konsoll.


Sinclair ZX Spectrum var en konkurrent til C64. Prisen var lavere, men maskinvaren langt svakere.

At Commodore selv stod bak såpass mye av maskinen var sentralt for den lave prisen. I enkelte markeder hadde Commodore også egen salgskanal helt ut til sluttbruker. Ser man imidlertid prisen opp i mot for eksempel Sinclair ZX21 og spesielt ZX Spectrum hadde maskinen også konkurrenter. I hvert fall i starten. Sinclair ZX Spectrum hadde med sine 16 kilobyte klare begrensninger sammenlignet med Commodore 64. Også Atari hadde konkurrerende modeller. Etter hvert kom også Atari ST, men dette ble en modell Commodore hadde et motsvar på gjennom Amiga, som kom på markedet i 1985 gjennom Amiga 1000 og senere Amiga 500 i 1987.

Bruksområder

Mengden spill til Commodore 64 ble raskt stort. Her skjermbilde fra populære California Games (1987).

Selv om Commodore 64 hadde fult tastatur og diskettstasjon, og da potensialet for profesjonell bruk, var det spillene og demoene som ga suksessen.

Det ble skrevet titusenvis av spill, og sikkert enda flere demoer. Blant de største spilltitlene finner man Uridium, Paradroid, Impossible Mission, Summer Games, Winter Games, Pitstop og mange flere. Det er sikkert like mange topplister av hva som var de beste spillene for Commodore 64 som det var eiere av maskinene, og deres venner.

Mange hobbyprogrammerere ble også raskt begeistret for den kraftige og rimelig tilgjengelige maskinvaren, og kunsten å lage demoer kan med rimelighet sies å utspringe fra Commodore 64. I løpet av 80-årene vokste det fram mange demogrupper som stod i konkurranse med å utnytte maskinens ressurser maksimalt. Etter hvert ble det mange av de som kom inn i spillbransjen som hadde sin bakgrunn fra demogrupper.

GEOS var et operativsystem for Commodore 64 med grafisk brukergrensesnitt. For de fleste var det imidlertid spill, demoer og enkel programmering som fasinerte, og ikke annen konkret applikasjonsbruk.

Hele C64-familien

Commodore 64 hadde en offisiell levetid på 12 år. Commodore annonserte i 1994 at produksjonen ville stoppe året etter, men i april 1994 ble selskapet begjært konkurs.

I tillegg til standardversjonen av maskinen, som kom i tre revisjoner og med en større designendring, hadde Commodore 64 flere C64-baserte løsninger. Commodore 128 og 128D var en «tre-i-ett»-maskin som kom i 1985. Den kunne kjøres i standard Commodore 128-modus, CP/M-modus eller C64-modus. Maskinen var bortimot 100 % kompatibel med C64. En av hensiktene med C128 var å lage et system bedre egnet for profesjonell bruk i bedrifter, blant annet med utvidet tastatur med numretisk del, høyere oppløsning og mulighet for mer krevende programvare gjennom kraftigere maskinvare og forbedret operativsystem. I 128D-versjonen var maskin og tastatur også blitt separert og diskettstasjon integrert i maskinen. Noen direkte stor suksess ble Commodore 128 imidlertid ikke.

Commodore kom i 1984 med SX64 som var en portabel versjon med diskettstasjon og integrert 5-tommers skjerm. I 1990 kom det også en spillkonsoll kalt C64GS, som kun kunne laste spill fra cartridges, hvilket ga kort lastetid for spillene.

SX64 var en portabel utgave av C64 (Foto: Erik Klooster, sx64.org)

Det har i ettertid kommet enkelte kloneløsninger. Enkelte har også vært en kommersiell suksess, som for eksempel C64DTV (se egen rammesak). Etter at produksjonen av C64 var avsluttet har det også kommet nettverkskort, minnekortlesere, harddiskkontrollere og programvare for «moderne bruk». Blant annet finnes det også en webtjener for C64.

Gjennopplev

Fortsatt er det de som har Commodore 64 som hobby. Trolig vil dette også fortsette lenge. Det er fortsatt lett, og relativt rimelig, å finne maskiner og utstyrt til salgs.


I dag kan man oppleve Commodore 64 gjennom emulatorer for Windows.

Er man ikke entusiastisk nok til å kjøpe en maskin i dag finnes det også muligheter for å bruke din pc. Med den maskinvaren man har i dag er det ingen tung jobb å emulere en C64. I tillegg til emulatorene finnes det nettsider med mulighet for å laste ned mange av de klassiske spillene og demoene. Mange av de gamle spillene har også blitt reimplementert, for eksempel gjennom Java- og Flash-spill på websider.

To emulatorer er CCS64 ( www.computerbrains.com/ccs64 ) og VICE ( www.viceteam.org ). Videre ressurser er blant annet C64.com, lemon64.com, www.commodore.ca, project64.c64.org og enda flere finner du om du tar en søkemotor til hjelp.

Mange spill vil trenge en god gammeldags analog joystick for å fungere optimalt. Slike joysticker er tilgjengelig via flere norske webbutikker - de er designet som for eksempel klassiske Competition Pro, men har usb-tilkobling for å lett kunne brukes på pc. Emulatorprogramvare følger gjerne også med. En av disse joystickene har vi tidligere testet.

Selskapet Commodore USA, LLC har også lansert en pc designet som Commodore 64. Denne vil selges i forskjellige versjoner med fra Intel Atom-prosessor til Intel Core i7-prosessor. Informasjon og mulighet for å kjøpe finner man på www.commodoreusa.net.

Joystick med 30 spill


Plug'n'Play: C64DTV kobles rett på tv-en og lar deg velge mellom 30 spill som var populære på C64.

Den enkleste måten å oppleve Commodore 64-nostalgi framfor tv-en i stua er gjennom C64 DTV (Direct-TV). I basis er dette en enhet utformet som en klassisk joystick, og fungerer som en joystick, men har i tillegg en miniatyrversjon av Commodore 64, tv-tilkobling og 30 spillklassikere integrert. Alt man trenger å gjøre er å koble enheten til strøm og tv-en.

C64DTV er ikke i offisielt salg lengre, men er å finne i ny og brukt form på for eksempel Amazon og eBay.

Vi anbefaler løsning med usb-joystick og emulator på pc framfor en slik løsning - da er utvalget av spill større.

Kjøpe en C64?

Angrer du på at du solgte, eller kastet, din Commodore 64? Ønsker du å gjenoppleve maskinen kan akuksjons- og rubrikkannonsesider være til hjelp.

Å få tak i en Commodore 64-maskin, og tilbehør både maskinvare- og programvaremessig er ikke noe problem. I skrivende stund var det ikke så mye tilgjengelig via Finn.no, men via QXL.no fant vi flere Commodore 64-maskiner, samt ekstrautstyr som diskettstasjoner, joysticker (hvem glemmer vel Zip-Stick og Competition Pro). Originale spill, både på kassetter og «Fast Load Cartridge».


På eBay er det mange som selger Commodore 64 med ekstrautstyr og spill.

Det beste kan imidlertid være å ta i bruke eBay, og da både eBay.com og eBay.de. På eBay finner man det meste. Vi fant her også mer spesielle utgaver av Commodore 64, slik som for eksempel SX-64, en «portabel» versjon 5-tommers skjerm og integrert diskettstasjon. Flere selger også komplette pakker med flere joystick-er, både kassettspiller og diskettstasjon, håndbøker, store mengder spill og dokumentasjon. Originale Commodore-skjermer finnes også. Commodore 128 finnes også, som er fult kompatibel med C64. Ved kjøp fra eBay.com må man huske at Commodore 64 ble levert i NTSC- eller PAL-versjon, avhengig av tv-systemet. I de fleste vesteuropeiske land, inkludert Norge, er det PAL som benyttes.

Prisene virker her også lavere enn i Norge, men man bør sjekke hvorvidt selgeren vil sende den til Norge om du vinner auksjonen, og naturligvis betaler den ekstra portoen. Her kan det være at tyskere er mer medgjørlige. Siden Norge ikke er et eu-land er det også viktig at man får selgeren til å skrive en proformafaktura hvor verdien oppgis. Husk at for kjøp fra utlandet på over 200 kroner må det betales norsk merverdiavgift, og det er dermed ikke smart å sette verdien høyere enn det reelle.

Og 25 år siden Amiga 500

Amiga 500 var ikke den første Amiga-en, men ble for mange maskinen som erstattet Commodore 64-en hjemme. Og rent arkitekturmessig var maskinen, sammen med de andre Amiga-modeller, langt forut sin tid på mange måter. Amiga 1000 ble lansert i 1984 og kom på markedet i 1985. Den virkelige populariteten for Amiga startet først med den rimeligere Amiga 500.

Amiga-ens systemarkitektur blir av mange regnet til å være forut for sin tid (Foto: Bill Bertram)

Amiga 500 var i utgangspunktet basert på en Motorola 68000-prosessor med en klokkefrekvens på 7 MHz (og 32-bit internt). Det spesielle var imidlertid brikkesettet for systemet, som kunne avlaste prosessoren. Det var her egne brikker for håndtering av blant annet lyd og grafikk. Operativsystemet hadde støtte for ekte pre-emptive fleroppgavekjøring, noe man på pc først fikk med Windows NT og Windows 95 på pc, og Apple først fikk med lanseringen av Mac OS X. Med Amiga 500 kunne man vise fotorealistiske bilder med opp til 4096 farger, samtidig som pc-er vanligvis hadde 16 farger eller mindre og Mac fortsatt var sort/hvitt.

Selv etter å ha blitt utstyrt med mer minne, harddisk og en RGB-skjerm med 640 x 512 punkters oppløsning var prisen i høyeste grad konkurransedyktig med pc-er og Macintosh-maskiner, og leverte høyere ytelse. Sett ut i fra arkitekturen var det kanskje synd at maskinen i de flestes øyne var en spillmaskin, men Amiga, da i form av de mer avanserte modellene, ble også mye brukt innenfor lyd, video og 3d i profesjonell sammenheng.

Se video:

Se bildeserie med Commodore her.

Les om:

It Bransjen