Derfor er asiater flinkest i matte

Derfor er asiater flinkest i matte

KRONIKK: Nordmenn er middels. Hemmeligheten kan ligge i språket.

Hvorfor er det Singapore, Sør-Korea, Kina (Taiwan), Hong Kong og Japan som gjør det best i de internasjonale matematikkprøver for ungdomsskoleelever? Hvorfor vinner jenter med vietnamesiske røtter som bor i Norge så ofte mattekonkurranser? Og hvorfor ender Norge alltid opp midt på treet?

Her er et forbausende perspektiv på denne ofte debatterte saken.

Det er min husgud, verdens mest interessante vitenskapsjournalist Malcolm Gladwell, som presenterer dette perspektivet. Den internasjonale prøven heter TIMSS, Trends in International Mathematics and Science Study.

Ta et blikk på denne tallrekken: 4, 8, 5, 3, 9, 7, 6. Les dem høyt. Lukk så øynene i tyve sekunder, prøv å gjenta rekken inne i hodet og si dem høyt. Hvis du har norsk eller engelsk som morsmål, har du omtrent 50 prosent sjanse for å huske rekken. Er du kineser, er sjansen nesten 100 prosent. Hva kommer forskjellen av? Mennesker lagrer tallrekker i en "sløyfe" i hodet som varer i to sekunder. For oss tar det lengre tid enn to sekunder å si tallene i normalt tempo, men det klarer kineserne fordi deres tallord er kortere. De som snakker kanton i Hong Kong klarer å si (og dermed huske lettere) ti sifre i løpet av to sekunder.

Tallordene våre blir vanskeligere og mer uregelmessige når vi har med større tall å gjøre. Vi sier tretten, fjorten, femten, seksten, men ikke titen, vi sier tyve. Vi har helt uregelmessige ord som elleve og tolv i rekken. Mange av oss har lært å si syv-og-tyve, ikke tjue-sju. Fjorten skulle hett ti-fire, akkurat som tjue-sju.

I detaljene

Vi snakker om ørsmå detaljer, men de er tilstrekkelige til at asiatiske barn lærer å regne i yngre alder enn europeiske og amerikanske. Fire år gamle kinesere kan typisk telle til 40, amerikanske bare til 15. Det er omtrent ett års forskjell i utviklingen. Dessuten gjør regelmessigheten i det kinesiske tallsystemet at de kan lære å addere raskere. Spør du norske barn om å legge sammen syvogtredve og toogtyve i hodet, må de konvertere ordene til tallverdier før de kan begynne. Da blir 7 og 2 til 9 og 30 og 20 til 50. Til sammen 59. Det tar tid. Asiatiske barn har det enklere: Tre-ti-syv og to-ti-to. Omtrent som med å bruke kuleramme som speeder opp prosessen enormt. Jeg vet at dette er viktig: Etter femti år i Norge regner jeg fortsatt med ungarske tallord når jeg skal addere fort i hodet. (På ungarsk heter 11 og 12 som på kinesisk: ti-og-en, ti-og-to.)

Det asiatiske systemet er transparent, ungene forstår det lettere. Samme når det gjelder brøk som mange unger hater. Vi sier trefemtedel, telleren først, de sier det omvendt: "ut av fem tar vi tre".

Det er mye snakk om at europeiske barn hater matematikk. Denne prosessen begynner typisk når barna går i tredje klasse. De får ikke tak i logikken. Asiatiske barn bærer ikke på denne forvirringen. De kan holde flere sifre i hodet og kan gjøre beregninger raskere. Antagelig får de mer glede av matematikken, "den skjønne vitenskapen". De blir motivert til å jobbe litt hardere, gjør leksene med større entusiasme. De kommer inn i "den gode sirkelen". nn Vi kan selvfølgelig ikke rydde opp hele vårt tallsystem. Men det er ikke slik at norske barn er dummere enn de asiatiske, de er bare utstyrt med litt sløvere verktøy. Hvis norske barn skal konkurrere på like fot med de asiatiske, må de jobbe hardere. Og der har vi en skikkelig utfordring.

Konsentrasjon

I forbindelse med TIMSS-prøvene skal elevene også fylle ut et spørreskjema. Skjemaet er langt, det består av 120 spørsmål for å kartlegge barnas bakgrunn og situasjon. Hensikten er å kunne segmentere materialet på flere måter. Ingen liker å fylle ut lange spørreskjemaer. Mange barn, blant annet de norske, gidder ikke å svare på alle spørsmålene. En forsker ved University of Pennsylvania, Erling Bøe, oppdaget noe rart ved en tilfeldighet. Han sorterte materialet ut fra hvor mange av spørsmålene per land som er besvart og hvor mange som er blanke. Da så han at listen over resultatene i matteprøven og spørsmålsskjemaet er identiske. Barna i de nasjoner som skårer høyt i matteprøven skårer også høyt i besvarelsen av spørreskjemaet.

De barna som kan konsentrere seg og sitte stille mens de skal fylle ut skjemaet, spørsmål for spørsmål, oppnår gode resultater i matteprøven. Å beherske matte er et spørsmål om konsentrasjon, et spørsmål om å øve og øve. Hardt arbeid. Gjenta og gjenta. Beherske detaljene. Skal norske barn bli konkurransedyktige, er det her vi må ta fatt.

It Bransjen