Derfor valgte Oslo tyskerne

Derfor valgte Oslo tyskerne

De fire store universitetene fornyer sine tungregnemaskiner. Tre av dem har lidd under forsinkelser fra Intel. Men Oslo går nye veier.

I slutten av februar satt NTNU i krisemøte med sin leverandør SGI. SGI klarte ikke å levere fordi Intel ikke klarte å levere.

Den nye tungregnemaskinen for forskning og værmelding skulle vært i aktiv bruk fra januar.

Nå er det sannsynligvis snakk om juni.

I løpet av mars oppgraderte Universitetet i Bergen (UiB) sitt tungregneanlegg i Bergen med ny generasjon prosessor.

Den kom fra Intels konkurrent AMD.

Midt i mars gjorde Universitetet i Tromsø (UiT) sitt valg, men dette er ikke formelt godkjent.

- Styret i Uninett Sigma har vedtatt å gå i dialog med Universitetet i Tromsø om anskaffelsen, sier Jacko Koster leder av Uninett Sigma som tildeler innkjøpsmidler fra Norges Forskningsråd.

Planene er blitt endret. Istedenfor å oppgradere nå i vår vil fornyelsen i Tromsø strekke seg i tid med deler av oppgraderingen i år og videre oppgradering til neste år.

Planene nå tilsier bruk av ti millioner kroner i år.

- Valget står fast. I år dobler vi ytelsen og så vil vi utvide til neste år, sier Magnar Antonsen, It-direktør ved Universitetet i Tromsø.

Undertegnet avtale

29. mars undertegnet USIT en avtale med tyske Megware om å anskaffe sitt nye beregningsanlegg, Abel, til erstatning for dagens Titan.

Maskinen anslås til å være drøye åtte ganger kraftigere enn dagens anlegg som vil bli tatt ut av produksjon i løpet av sommeren.

- Vi er trygge på valget. Alle må ikke velge de kjente leverandørene som Dell, HP, IBM og SGI, sier Lars Oftedal, it-direktør i USIT, Universitetet i Oslos it-tjeneste.

Megware er en tysk tungregneintegrator som bygger løsninger med andres utstyr og tilpasser det til kundens krav.

Således er det forskjellige typer maskiner avhengig av oppgaver.

16 er spesialmaskiner med grafikkprosessorer, åtte leveres med 1 TB minne per maskin.

Ti maskiner skal håndtere all inn/ut-trafikken. Resten kommer som en klynge hvor fire maskiner deler en 2U innkapsling.

Totalt er det 594 datamaskiner.

Datamaskinene kommer fra Supermicro, sammenkoblingsteknologien fra Mellanox. Det skal benyttes Infiniband med en hastighet på 56 Gbit per sekund.

Maskinene med mye minne skal ta seg av oppgaver for Life Science. Andre skal jobbe med materialteknologi hvor Universitetet i Oslo har et toppsenter.

- Vi har kjent Megware i mange år. De har avtale om bruk av vår teknologi, sier Sjur Fjellbirkeland, internasjonal salgsdirektør i Numascale og fødselshjelper for Megware overfor Universitetet i Oslo (UiO).

Lå godt an

Etter sommeren bør derfor det norske vitenskapelige miljøet ha fått nye datamaskiner for sine mange utfordrende oppgaver, men dessverre ikke på det nivået det er behov for.

Staten har tildelt Norges Forskningsråd og dermed Uninett Sigma for lite midler for tilfredsstillende nye anskaffelser.

Leder for Institutt for Informatikk ved Universitetet i Bergen, Petter Bjørstad fremhevet til Computerworld tidligere i år at superdatamaskinen i Bergen hevdet seg godt på listen over verdens kraftigste datamaskiner "Topp 500", da den ble anskaffet i 2008.

- Vi var på 47. plass og var den første superdatamaskinen i Norge på listen, forklarte Petter Bjørstad.

Da ytet maskinen i Bergen rundt 40 TFLOPS (tusen milliarder desimaltallsberegninger per sekund). UiBs nye er anslått av Jacko Koster til 208 TFLOPS. Det vil gi en plass langt lavere enn forrige gang.

Tungregnemaskinen i Bergen brukes til mange forskjellige oppgaver, vesentlig beregninger i geofysikk, klima og vær.

Må kjøre test

Forutsetningen for å komme på listen over de 500 kraftigste datamaskinene er å kjøre den offisielle Linpack-testen som manipulerer en matrise på tusen ganger tusen tall.

Universitetet i Tromsø har vært på listen fordi deres leverandør har kjørt testen for en litt større datamaskin og så redusert resultatet tilpasset maskinen i Tromsø.

I juni 2011 var det siste gang Norge ved UiB var på listen. Ved den nye listen i juni i år er det håp at også datamaskinene ved UIB og UiO vil være blant de 500 datamaskinene.

Professor Petter Bjørstad forklarte at utviklingen går i rasende fart. Det gjør at Norge har beveget seg raskt nedover listen over de 500 kraftigste maskinene.

Plottes kurven over verdens kraftigste maskiner og sammenlignes med kurven over den siste maskinen på «Topp 500-listen» er det et gap på seks år.

Ytelsen på den siste maskinen på listen tilsvarer dermed toppmodellen for seks år siden. Norge ligger derfor i øyeblikket mellom tre og syv år etter verdens ledende japanske K som har en ytelse på 10.000 TFLOPS (10 PFLOPS).

Skal bevise i Texas

For forskning og utvikling er ny prosessorutvikling vesentlig. Det er AMDs teknologiforbedringer som har fått Intel til å lansere prosessorer hyppigere.

Den nye prosessoren Xeon E5-2600 er bra, særlig for tekniske anvendelser hvor hver av kjernene kan gjøre to desimaltallsberegninger på 256 bit data per klokkesyklus.

For å bevise beregningsevnen har Intel allerede levert prosessoren til Texas Advanced Computing Centre som skal bygge en superdatamaskin på 10 Petaflop (ti millioner milliarder desimaltallsberegninger per sekund) i løpet av 2013 hvor E5 skal håndtere 20 prosent av lasten og grafikkprosessorer resten.

- Prosessoren har opptil åtte prosessorkjerner og er inntil 80 prosent raskere enn sin forgjenger, sa Diane Bryant, direktør for datasentergruppen på lanseringen i Santa Clara i California ifølge Computerworlds nyhetstjeneste.

Prosessorteknologien, Sandy Bridge, ble lansert for pc-er for ett år siden. Den samme teknologien ble i mars lansert for datamaskiner med inntil to prosessorer. Det er sannsynligvis kvalitetsproblemer ved den avanserte produksjonen som har fått Intel til å feile.

Med 2,263 milliarder transistorer på fire kvadratcentimeter produsert med 32 nanometer produksjonsteknologi er det ikke rart at det blir betydelig svinn, dårlig Yield som det heter på fagspråket, det vil si prosessorer som ikke klarer kvalitetstestene.

Derfor vil Intel selge prosessoren Xeon E5 i flere varianter, med åtte, seks, fire og to prosessorkjerner. Prisen vil varier fra 198 til 2.050 dollar per stykk ved kjøp av tusen prosessorer.

Lanserte før

Fujitsu lanserte sin neste generasjon tjenestemaskiner på Hannover-messen. Dell lanserte sine datamaskiner ti dager før Intel. Hewlett-Packard lanserte i begynnelsen av februar. IBM og en rekke andre produsenter lanserte sine oppgraderte maskiner på lanseringsdagen. Cisco lanserte etter Intel.

Ifølge IBM er deres nye bladmaskin HS23 62 prosent raskere, støtter fire ganger så mye minne og kan administrere 20 flere virtuelle maskiner enn den tidligere bladmaskinen HS22.

For administrative anvendelser er ikke prosessorforsinkelsen kritisk. For slike anvendelser er det redusert energiforbruk som er vesentlig.

- Veksten i internettrafikk stresser datasentrene. Den nye prosessoren vil hjelpe serverne svare raskere på forespørsler. Økt virtualisering vil bidra til å kutte strøm og kjølekostnader, fortsetter Diane Bryant.

Internettutfordringene støttes av Hewlett-Packard.

- I løpet av 2015 vil det være behov for ti millioner servere for sosiale medier. For de største web-søkene er dagens systemer for strømkrevende, sier Jan Fredrik Gunvaldsen, senior produktsjef i Hewlett-Packard.

Vesentlig

Kutting av strøm og kjølekostnader er vesentlig for Dell.

- Vi har konstruert våre servere for å tåle høyere temperatur, sier Børre Nygren, produktsjef i Dell.

Xeon E5-2600 er ikke bare god for tekniske beregninger, men også for datamaskiner med to prosessorer for administrative anvendelser, enten som bladmaskiner eller som bokser.

Den nye generasjonen maskiner har evnen til å håndtere mange flere virtuelle maskiner. Prosessoren har integrert en kontrollenhet for PCI Express 3.0 som bidrar til å transportere 40 datastrømmer mot omverden med forskjellig hastighet avhengig av behovet. Det administreres av den nye styringsbrikken Patsburg C600 som lanseres sammen med Xeon E5-2600.

Nå er det to år siden Intel lanserte forrige prosessor for fellesbehov, så mange virksomheter med behov for å konsolidere sine datamaskiner er interessert. Ulempen for produsentene er prisen. Mer kapasitet, men ikke høyere pris forventes.

Prisnivået på en bestemt maskin varierer fra 30.000 – 1,2 millioner kroner. For 30.000 kroner får du gjort enkle oppgaver. For 1,2 millioner kroner er maskinen et råskinn på grunn av maksimal utbygging.

It Bransjen