I et fallende mobilmarked

Hvorfor bestiller ikke Kai Strat sjømat? Han er jo sjøens mann. Vi sitter på Brasserie Hansken i Oslo. Servitøren har nettopp anbefalt risotto med kamskjell, men Strat takker nei. Skipperhuset i Risør ligger helt nede ved vannet. En og annen morgen legger Christian Radich til på brygga utenfor kjøkkenvinduet. Da Strat rundet 50 byttet han ut blårussbåten med sørlandssjarken Tromøy 23. Han tar ofte turen ut perleporten utenfor Risør. Så ofte anledningen byr seg drar han til sjøs for å fiske fisk og skalldyr. Menyvalget har en naturlig forklaring. For noen år siden var Kai Strat tett på en langt mer alvorstynget perleport.

-- Et salmonellaangrep holdt på å ta knekken på meg. Etterpå har jeg fått matintoleranse og tåler ikke kamskjell og kveite. Det lever jeg greit med.

Kai Strat har 13 år bak seg i Forsvaret, med to ulike krigsskoler i bagasjen. Det skal litt til for å få en gammel kaptein i kne. Noen ganger kan selv en liten kylling velte enn voksen mann.

-- Det var riktig ille. Det gikk så langt at jeg ga bort frimerkesamlingen. Så lenge jeg kan spise kreps og reker, hummer og blåskjell så kan jeg ikke klage, og hummersesongen er i full gang.

For ordens skyld: Hvis Kai Strat viser frimerkesamlingen har du vunnet hans tillit. Dersom han gir dem bort bør du ringe etter sykebil. Han går omsider for sjømatrisottoen uten kamskjell.

Fra Telenor-monopolet

Kai Strat er en nestor i norsk mobilbransje. Han har vært leder for Telefast i ti år, og har en mannsalder innen mobiltelefoni. Han er blant de som jobbet i Televerket under monopolet. Han var der da statsselskapet gikk fra manuelle til digitale sentraler. Han var der da Tormod Hermansen gikk svanger med et AS. Han var der da opplysningssentralen 180 ble etablert. Kai Strat hoppet fra grønt i Forsvaret til blått i Telenor, og ble avdelingssjef for opplysningen 180 i Risør.

-- Det var monopoltider, og helt i begynnelsen på mobiltelefoni. Mobil var for de få, hvor man måtte ha egen konsesjon. Ventelistene var lange og mobiltelefon var jo egentlig en kasse. Noen hvisket meg i øret at om 20 år ville alle gå med mobil. Det hørtes vilt ut.

Kai Strat gikk fra tryggheten i 180 til en noe mer usikker rolle i Telenor Mobil. I dag kan man trygt si han valgte rett. Telenor kontrollerte NMT mens Netcom i oppstarten dominerte GSM. Simonsen syslet med sine telefoner, mens svenskene og finnene etterhvert tok en lederrolle, noe som skulle gi et mangeårig nordisk dominans innen mobile enheter.

Bikkjeslagsmål

-- Jeg husker jeg ansatte sju personer på kundeservice i 1996, og fikk høre at jeg hadde ansatt folk langt inn i neste årtusen. Året etter var vi dobbelt så mange på avdelingen.

Operatørene skjønte at markedet ville eksplodere, og innledet et bikkjeslagsmål om markedsandeler. Telefoner ble solgt for en krone for å binde opp kundene i lange avtaler. I markedskampanjer ble mobiler hengt opp i trærne og plukket som epler av nye kunder. Telenor skjønte at de samtidig måtte sikre distribusjonen, og fikk kontroll over et konglomerat av forhandlere, som Nordialog, Expert, Telehuset og Mobildata. Etterhvert ble det et ønske om å eie distributørleddet.

-- Jeg kom inn i Telefast etter at Telenor kjøpte opp og deretter solgte ut deler av selskapet. Det er ti år siden. Jeg kan trygt si det har vært en tid med ekstreme endringer i bransjen.

Terrorbalanse

Kai Strat forteller om omveltningene og ofrene på slagmarken. Forholdet mellom forhandler, distributør og produsent har til tider lignet terrorbalansen fra den kalde krigens dager. Diskusjonen om hvem som dominerer varierer fra år til år. Det er en åpenbar konsolidering i markedet, både innen distribusjon og forhandler. De siste årene har retailleddet slått brutalt tilbake.

-- De aktørene som vil lykkes i fremtidens marked er de som greier å kombinere butikk og nettløsninger mot sluttkundene. Tusen nettbutikker slåss om kunden. Det er en total transparens på pris, samtidig som vi ser at mye av trafikken går via butikk. Det kan virke som Elkjøp og Expert er blant de som har kommet styrket ut av dette.

Flere av de store etablerer egne distribusjonskanaler, samler innkjøp og legger større press på leverandørene. Elkjøp kjøper alene inn varer for rundt 28 milliarder kroner hvert år. For distributørene betyr det et voldsomt press på pris. Samtidig er det norske markedet nedadgående, med en nedgang på 15 prosent på et år. Riktignok har prisene på telefonene gått noe opp, men ikke nok til dekke verditapet av redusert salg.

Prispress fra alle kanter

Apple, som har en betydelig markedsandel, selger i stor grad direkte. Utenlandske nettbutikker tar en stadig større bit av salget mot sluttkunde, og får i tillegg fordelen av et internasjonalt fraktregime, hvor kostnaden for sending bestemmes i landet pakken sendes fra. Det betyr at Posten i realiteten subsidierer frakt av utenlandske varer til Norge. På toppen av det hele har politikerne lenge snakket om å heve momsgrensen for import. Presset kommer altså fra alle kanter.

-- På 90-tallet satte Telenor en margingrense på 15 prosent i distributørleddet. For noen år tilbake lå vi på 4-5 prosent. Nå er vi nede i 1-2 prosent, og det er ikke utenkelig at vi vil nærme oss 0. Det betyr at distributørene i større grad vil finansiere forhandlernes innkjøp, som igjen krever at distributørene er avhengig av enorme volumer for å lykkes.

Mobilt innhold

Veien ut er å få kundene til å betale for mobilt innhold. Men hvor realistisk er det? Spør en hvilken som helst avis om hvor enkelt det er å få kundene til å betale for innhold.

-- Det må lages så gode tjenester at kundene er villige til å betale for den. Det er jo så enkelt. Du må utvikle en innholdstjeneste som gir følelsen av at livet stopper uten den. Betalingsviljen så langt er dessverre størst innen porno og spill, hvor folk gladelig betaler for et ekstra liv på Candycrush. Jeg skulle gjerne hatt fasitsvaret på hva som skal til. Som en mann på 50 er det absolutt en del ting jeg er villig til å betale for.

-- Jeg regner med at du ikke snakker om porno og gaming?

-- Nei-nei. Men i det øyeblikket jeg går inn i en fiskebutikk er betalingsvilligheten skremmende stor. Å lykkes med tjenester og innhold er vanskelig, men ikke umulig. Vi må huske at det kommer en sulten generasjon bak oss.

Kai Strat brenner for innovasjon. Mange selskaper har tatt ut gevinster gjennom å redusere kostnader fremfor innovative løsninger, spesielt ved å flytte produksjon til lavkostland. Delingsøkonomien kanaliserer stadig mer penger til tjenester som Airbnb og Über, mens medieplattformer som Facebook tar annonsekronene. Rike nordmenn flagger ut for å slippe å betale for den norske velferdsstaten. Det er lenge siden Simonsen lå i tet innen mobiltelefoni, men møtte riktignok veggen.

-- En ting er sikkert. Det kommer et nytt Apple og et nytt Facebook som vi ikke vet hva er i dag. Tenk hva som har skjedd på 20 år. Ingen så dagens teknologiske hverdag da. Noe tilsvarende nytt kommer garantert til å skje fremover. Unge har et hav av muligheter, og det kan like gjerne komme i Norge som i USA.

Følelsestyrt mobilvalg

Kai Strat griper gjerne muligheten til å undervise om teknologi og innovasjon. En gang tok han med en rekke telefoner til elever på en videregående skole for å finne ut hvordan de valgte telefon. 60-70 prosent valgte utfra følelser, og beslutningen blir tatt svært raskt, hvor argumentasjonen følger det man allerede har bestemt seg for. Et lite mindretall velger utfra spesifikasjoner. Det er nyttig kunnskap fra en mobilpusher, og en påminnelse om at innovasjon først har verdi når man kan klarer å treffe den magsike strengen av følelser.

-- Det var jo slik Apple endret markedet. Design og brukervennlighet som førsteinntrykk, kombinert med god teknologi i bunn. Nå har vi plass til hele livet i lomma. Vet du forresten hvor mange som sjekker Facebook før frokost? 30 prosent. Og nordmenn sjekker telefonen omtrent 240 ganger om dagen.

Mobile uvaner

Det er her vi må bryte inn. Det er en viss kontrast mellom Kai Strats drøm om havet og fisk, og nordmenns mobile uvaner. Stadig flere har utviklet et avhengighetsforhold til mobiltelefonen. Er ikke mobilen i ferd med å bli en kile i kommunikasjonen mellom mann og kone? Mellom barn og foreldre. Mellom venner. Er det mulig at vi har mistet noe på veien? Når man har rundet 50 er det lov å se seg litt over skulderen uten å bli redd for å bli tatt igjen av de bak. Har Kai Strat rett og slett litt dårlig samvittighet?

-- Jeg sover godt om natten, men det har skjedd enorme endringer, og ikke bare til det gode. Jeg vokste opp med fotball på løkka. Nå er det telefonen som gjelder, med Snapchat, Facebook og whatever. Det gjør noe med samfunnet og det gjør noe med adferden vår.

-- Hva med deg selv?

-- Jeg drar ut og trekker hummerteiner. Det handler om å slappe og senke skuldrene, og glemme mobiltelefonen. Når man jobber mye er det viktig å ha en bryter for å koble av. 32-åringen i meg er uenig, men det er greit. Jeg er 50.

Frimerkesamler

Kai Strat har saltvann i blodet. Navnet kommer fra en hollandsk sjømann som forvillet seg inn i norske farvann og til en sørlandskvinnes favn i seilskutetiden. Familiegården ligger ved Eikelandsverk ved innsjøen Svart i Gjerstad, noen mil fra Risør sentrum. Når vinteren kommer og båtene ligger på land, graver Strat seg ned i slektskrøniken og lokalhistorie. Kai Strat er ivrig frimerkesamler. I tillegg til turene med Tromøy 23 er det her han investerer tid. Fisking om sommeren. Frimerkene om vinteren.

-- Ingen driver jo med frimerker lengre. Hvis jeg hadde fortalt hvor mye penger jeg brukte på det, hadde du trodd jeg hadde røyket sokkene mine.

-- Hva er det gjeveste frimerket?

-- Jeg har et prøvetrykk av en treskillings Oscar fra 1856. Det var en svenske som het Nymann som lagde prøvetrykkene. Det er bare et eneste merke som er stemplet, og det er stemplet i Risør i 1857. Jeg er fra Risør, så bedre blir det ikke.

Det er slutt på den tiden da barn samlet frimerker og skrev ned nummerskilt på bilene. Frimerkene tapte kampen mot de samme mobiltelefonene som Kai Strat selger.

-- Jeg har prøvd å introdusere frimerker for barna mine, men som for de fleste andre ungdommer er det andre ting som frister mer. Det er på digitale flater ting skjer.

Og lurer du på hvordan det gikk med frimerkesamlingen som ble gitt bort da Kai Strat lå nede med salmonella, ble den gitt tilbake til eieren, og står trygt bevart på gutterommet. Selv uten kamskjell og kveite seiler sjømannen videre på opprørt hav i det mobile Norge.