Her er kodehodenes kunst

Kunstpassasjen på Jernbanetorget t-banestasjon i Oslo rommer i disse dager en spesiell utstilling. Utstillingen Pikslar viser eksempler av digital kunst og kultur gjennom 20 år, og retro-datamaskiner, som Commodore Amiga 500, gir forbipasserende et vindu inn i en verden som er ukjent for de fleste.

Demoscenen, som det kalles, er en subkultur for folk som er veldig, veldig interessert i hva man kan gjøre kreativt med teknologi. Det gjelder å presse det man kan ut av datamaskinens ressurser, og demonstrere tekniske ferdigheter.

De virkelige hackerne

Det er ønsket om å få maskinen til å gjøre utrolige ting som sitter i blodet til demohackerne.

- Den klassiske datamaskinen Commodore 64 er kron-eksempelet. Slår du den på, så gjør den jo ingenting. Den sitter bare og venter på at du skal gi den noe å gjøre, sier Bent Stamnes.

Den blanke skjermen og markøren som sto og blinket pirret nysgjerrigheten, og åpnet en hel verden av tekniske trolldomskunster for dem som var mottakelige.

Stamnes er en av dem som har vært med på å sette i stand utstillingen Pikslar, og han har selv vært aktiv i demoscenen siden han var 11 år.

I dag jobber Stamnes med utvikling av programvare. Selv begynte han demokarrieren med å lage musikk på pc, med batch-programmering i DOS.

- Jeg kom inn akkurat da den norske scenen begynte å etablere seg i 1989. Nå er jeg 34 og holder på fortsatt, sier han.

Han begynte demokarrieren i den norske demogruppa MAD (Microchips After Dark) med nom-de-hacker "Gloom".

Stamnes innrømmer riktignok at han har tatt en produsentrolle i demoscenen, og ikke koder like mye som før.

Selvlærte entusiaster

De fleste som er aktive i demoscenen er selvlærte. Den type teknologisk interesse som er betegnende for demoscenen, er noe man har i blodet, mener Stamnes. Det er enten, eller. Man har det, eller man har det ikke.

I jobbsammenheng ser han gjerne etter folk som har kode i blodet.

- Jeg er jo arbeidsgiver, og det er lett å se om folk er av den typen som bare må finne ut av ting. Der ligger forskjellen på en konsulent og en entusiast, sier Stamnes.

Han mener demohackere har et annet perspektiv på problemløsning enn dem som er i bransjen for jobbens skyld.

- Demohackerne er ofte gode til å tenke i makroperspektiv, noe som er veldig viktig i it-bransjen. Disse folka har møtt og løst helt unike tekniske utfordringer, sier Stamnes.

Det er ofte en stor fordel å ha en slik utvikler på laget, noen som tør stille de rette (og kanskje upopulære) spørsmålene, mener han.

Stor fordel

Søker man seg inn i en kreativ bransje, for eksempel innen reklame, film eller spillutvikling, så er det en stor fordel om man har noe å vise til.

- Man finner ingen rekrutterer i kreativ bransje som ikke vet hva demoscenen er, sier Stamnes.

Å ha en demo å vise til, demonstrerer at du ikke bare har teknisk kunnskap, men at du er kreativ og har "gløden" for teknologi.

- Den ekte hackeren har denne gløden fra naturens side. Det å finne ut hvordan ting virker, og utforske hvordan det kan gjøres raskere og bedre, sier Stamnes.

Sosialt miljø

Demoscenen er veldig sosial, og bildet av asosiale datanerder som sitter alene og koder på gutterommet er ikke typisk for miljøet.

En felles interesse for teknologi, grafikk og musikk – og ikke minst gleden over treffes for å dele og skaffe seg ny kunnskap – er langt mer betegnende.

- Miljøet er veldig sosialt, og det er viktig å samles. Ofte kommer det folk fra hele verden til demoparties. Man koder, prater, redigerer demoer og koser seg, sier Stamnes.

Kulturen rundt det å dele dine kreasjoner med likesinnede, og samtidig få umiddelbar (og ofte brutalt ærlig) tilbakemelding er berusende. Likesinnede er tross alt ofte det beste publikummet du kan få, og denne gjengen kan lett skjønne om demoen du har laget er bra eller dårlig.

- Det er et veldig kunnskapssentrert miljø, og et det nyter sterkt samhold. Man lærer veldig mye på å være rundt slike kreative folk. Det er veldig berikende, sier Stamnes.

Kontaktene man danner i demoscenen varer ofte livet ut.

- Har man hardkniva med noen andre i en demokonkurranse, så husker man det, sier Stamnes og ler.

Etter hvert som demohackerne finner mange demohackere seg jobb i kreative bransjer. Gjerne i større selskaper innen spillutvikling eller multimedia.

Tips til rekrutterere: Se etter demoerfaring.