Her skjer den heteste it-forskningen

Her skjer den heteste it-forskningen

Det forskes mye på it i Norge. Helseløsninger og maritim teknologi er mest pop.

Helsevesenet står foran store utfordringer. Flere mennesker skal behandles uten at det nødvendigvis er rom for å øke bevilgningene i samme takt. Teknologi som kan bidra til å effektivisere helsesektoren er derfor et område som får stor oppmerksomhet.

Professor Tor Sverre Lande ved Institutt for informatikk (IFI) ved Universitetet i Oslo (UiO) kjenner til flere pågående og nylig ferdiggjorte prosjekter som involverer nano-elektronikk og som kan komme helse-it til gode. Nylig har for eksempel forskning på såkalt kortholdsradar resultert i et nytt selskap, Novelda, som utvikler små databrikker som kan overvåke blant annet hjerte og pust.

- Vi er meget gode på nano-elektronikk i Norge. Den aktiviteten vi har hos oss for å lage teknologi for kortholdsradar har resultert i verdens første radar av denne typen. Vi er stolte av det vi har fått til, sier Lande.

Radarstrålene slik man kjenner dem fra blant annet sjølivet fungerer uavhengig av lysforhold og vær, og sender radiostråler i lysets hastighet. Å få et slikt system til å fungere på svært kloss hold, inkludert prosessering av det hele, er gåten som nå har blitt løst ved UiO.

- Vi har funnet en metode som gjør det mulig. Det åpner muligheter til å for eksempel legge inn en brikke i mobiltelefonen som kan følge med på pust og puls. Brikken kan eksempelvis også legges inn i puta i bilen og - basert på hjerte, pust og puls - varsle føreren om han er i ferd med å sovne.

Slike brikker kan også gjøre nytte innen en hel del andre bruksområder, for eksempel preppemaskiner som kan måle snødybde, der Novelda allerede har partnere på plass. Eller i minedetektorer for den saks skyld, der et annet selskap, Intelligent Agent, sjekker ut terrenget.

- Et anvendelsesområde er å bruke den lille radarbrikken på 1x1 millimeter for å lage mindre minedetektorer. De kan bli svært kostandseffektive og dermed mer overkommelig å ta i bruk for u-land. Vi har også hatt noen russere innom som har prøvd å bruke brikken til å måle stressnivå hos piloter, sier Lande.

Tilbake til helseforskning jobbes det på Rikshospitalet med posisjonering. En ting er å sende et minikamera inn i kroppen for å se, en annen ting er å vite nøyaktig hvor kameraet er i kroppen. GPS blir naturligvis for unøyaktig, så nå forskes det på et høypresisjons posisjoneringssystem for bruk i helsesammenheng.

Simulering og visualisering

Simula Research Laboratory har også helse på agendaen. Molly Maleckar er avdelingsdirektør for såkalt Computational Cardiac Modeling som forsker på hjertesimuleringer og utvikler programvare for å hjelpe leger via datamodeller.

- Det har skjedd store endringer når det gjelder tilgjengelige pasientdata, særlig data i form av medisinske bilder. En MRI-scan kan gi flere terabyte med pasientdata. Vi må finne ut hvordan vi kan bruke disse enorme mengdene med informasjon på en måte som gjør det enkelt å bruke for legene, uten å overforenkle det, sier hun.

Blant annet jobbes det med å lage tredimensjonale modeller ut fra slike data som kan lage en anatomisk korrekt modell av en spesifikk pasient og pasientens problemer. Med denne modellen skal legen kunne analysere pasientens hjerte, omtrent som om legen fysisk skulle tittet inn i kroppen, bare virtuelt. Deretter skal legen via avanserte algoritmer kunne kjøre ulike simuleringer for å finne ut hva som er den beste løsningen for pasienten.

Det er viktig å få med legene. Det er de som skal bruke systemene. De er travle mennesker som gjerne vil ha det enkelt, men samtidig ikke for enkelt. Ifølge Maleckar er det derfor positivt at det har blitt vanligere at it-folk, leger og it-bransjen samarbeider om å utvikle løsninger. Fra 1. september starter Simula blant annet et samarbeid med Oslo universitetssykehus og utstyrsprodusenten GE Vigmed Ultrasound, kalt Center for Cardiological Innovation SFI.

- Kommunikasjon har vært en utfordring på tvers av disse sektorene, én og samme idé kan ha tre forskjellige bransjeord. Det er en utfordring å gjøre it relevant for medisinsektoren. Bransjen har generelt vært blant de trege til å implementere slike løsninger, sammenlignet med andre sektorer. Men ved å samarbeide med blant annet industrien som produserer instrumentene som brukes, blir det lettere å få legene til å ta forskningen i praktisk bruk, selv om det er mye proprietær maskinvare i disse instrumentene som også skaper utfordringer, sier Maleckar.

Gynekologiteknologi

NTNU er også dypt inne i helseforskning. I samarbeid med universitetet forsker St. Olavs hospital HF og Universitetssykehuset i Trondheim på fremtidens operasjonsrom, som blant annet omfatter såkalt kikkehullskirurgi og visualiseringer.

- "Fremtidens operasjonsrom" er en forskningsarena om infrastruktur for klinisk forskning innenfor det som heter minimalinvasive behandlingsmetoder. Prosjektet har fokus på å utvikle nye behandlingsmetoder og ny medisinsk teknologi, og å implementere de to i fellesskap i en pasientbehandlingssetting, sier Jan Gunnar Skogås, daglig leder for Fremtidens operasjonsrom.

Etter å ha startet i 2005 med gastrokirurgi, karkirurgi og kikkehullskirurgi, har flere og flere operative fagmiljøer meldt sin interesse. Nå er alle med, inkludert områder som gynekologi og øre, nese, hals.

- I Fremtidens operasjonsrom har vi en operasjonsstue innenfor hvert fagområde som har fokus på forskning og utvikling. Vi er også tilknyttet internasjonale industripartnere som Siemens, Olympus og Sony. Rommene er i praktisk bruk i pasientbehandling tilknyttet forskning, som blant annet involverer avanserte datasystemer med visualisering, sier Skogås.

Inspirasjon fra sjødyr

Selv om helseteknologiforskning er en tydelig trend, forskes det naturligvis også på mye annen teknologi i Norge. En del av forskningen tar utgangspunkt i det maritime for å hjelpe nettopp maritim sektor. Morten Breivik disputerte for eksempel på NTNU i fjor med et system for ubemannede båter, der båtene kan følge hverandre uten å kollidere, ved å følge samme prinsipp som sild følger i en sildestim. Resultatet så langt er bedriften Maritime Robotics.

Også andre henter inspirasjon fra dyrenes verden, og det forskes også på andre it-ting. Les mer på neste side!

It Bransjen